Author Archives: Tone Haldorsen

Skam vol.1 – Kvinnen

Skam er noe som snakkes mye om, men som jeg mener ikke belyser emnet særlig godt. For hva er skam?

I følge Store norske leksikon beskrives skam som dette:

Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, men kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre. Skam er kjent fra alle kulturer, og brukes i blant som et (nokså uheldig) virkemiddel i oppdragelsen. Skam bør derfor ikke forveksles med skyldfølelse: skyld er knyttet til handlinger og opptrer når man har gjort noe galt eller dumt, skam er knyttet til individet og opptrer når man føler at en selv er dum eller moralsk uakseptabel. Moderne nyord av typen «kjøttskam» eller «flyskam» må derfor forstås i denne konteksten: Brukeren av begrepet mener at de som spiser kjøtt eller flyr bør oppleve seg selv som moralsk forkastelige.

~ Store norske leksikon

Jeg har uthevet ordet moralsk forkastelige. Hvorfor? Fordi seksuell skam også burde stå sammen med flyskam osv. Fordi det er denne siden av skam jeg skal skrive om for det meste i dag. Og for å ikke ekskludere mannen: Dere får et eget innlegg om skam, for det er MER enn nok å hente hos dere også. Jeg vil også si før du leser videre at jeg elsker mannen. Jeg ser på menn og kvinner som likeverdige, og som terapeut og kvinne har jeg ikke noe imot menn i det hele tatt. I dette innlegget kan det se ut som jeg er veldig sint på mannen, men jeg er ikke det. Jeg skriver ut fra et historisk korrekt perspektiv, og hvordan vi kvinner har det i dag. Om det virker sint, aggressivt eller andre ikke så hyggelige ord, se litt inn i deg selv. Hvorfor føler du jeg høres sint/bitter/aggressiv ut? Traff jeg en nerve? Og les innlegget én gang til, og se hva som faktisk står.

Kvinners skam gjennom historien

Hvor startet den kvinnelige skammen? Heeeeelt i starten av skapelsen. Nå tror jeg personlig på evolusjon, men det er ikke fra evolusjonen skammen har sitt opphav fra. Her må religion inn i bildet, som ved det meste annet som ikke gagner mennesket i positiv retning. For ved skapelsen så var det kvinnen (Eva) som overtalte mannen (Adam) til å spise eplet, og fikk dem dermed kastet ut av Edens hage. Derfor ble pekefingeren rettet mot kvinnen i all fremtid som en som lurer mannen inn i fristelse, og må ta konsekvensene for dette i all evighet. At det var slangen som manipulerte Eva, og at slangen omtales som hankjønn i Bibelen, og at det derfor egentlig var en mann som fikk dem kastet ut, det snakkes det ikke om. At kvinnen var svak og lot seg overtale av slangen har alt fokus, men at mannen var svak og lot seg overtale av kvinnen skal det ikke snakkes om. Det kunne jo sette mannen i et dårlig lys. Det vil vi jo ikke ha noe av… Om man leser Bibelen er det som regel kvinnen som er syndig. Mennene har sin andel også, ikke misforstå, men kvinner er ikke akkurat satt i et godt lys. De høye prester fikk tross alt fremstilt Maria Magdalena som hore, til tross for at det i Bibelen heller kan tolkes som at hun var Jesus’ kjæreste/kone. Hun er i alle fall beskrevet som en av de mest betrodde av disiplene. Men tolkningen om at hun var hore stod fritt for prestene, da det på den tiden var de færreste som kunne lese, og enda færre som kunne lese Bibelens språk. Man måtte bare tro på det prestene sa. Derfor er det veldig mange feiltolkninger som har fått florere i mange hundre år. Fortellingen om Onan er et godt eksempel på dette, for å skremme folk fra å onanere. Jeg kan skrive mye om Bibelen og dens feiltolkninger, men la oss gå videre. Ellers blir dette en veldig lang tekst. Det blir den uansett. 🙂

Skam er det vi lærer. Både det vi ser og hører. Kanskje vi burde lukke øyne og ører og skape noe nytt?

Kvinnen har i alle tider blitt sett på som vesener med mye å skamme seg over. Vi har blitt sett på som eiendom mye lenger enn vi har blitt sett på som frie individer, og vi har vært underlagt mannens makt og regime enda lenger enn det. For selv da vi ikke ble sett på som eiendom lenger, ble vi fortsatt som koner sett på som ektemannens eiendom. Å adlyde mannen var kvinnens viktigste jobb. Myten om vandrende livmor startet i det gamle Egypt for 3000 år siden. Symptomene har variert gjennom tidene, men har ofte inkludert ting som kvelningsfornemmelser, svak puls, blekhet, oppkast, dramatiske krampetilstander og anfall, besvimelse, hodepine og midlertidig tap av syn, tale eller hukommelse og en tendens til å skape trøbbel for andre. (fra forkning.no). At disse symptomene kan forklare veldig mange sykdommer var visst ikke noe tema. Hysteria ble først skrevet om av Platon, og var noe kvinner opplevde. Da han hørte om vandrende livmor, ble denne tilstanden forklart som årsaken til hysteria. Hystera er det greske ordet for livmor. Og denne myten holdt seg gående til 1800-tallet! Da snakker man seiglivet myte! Det er også en av grunnene til at det å fjerne livmoren i dag forsatt heter hysterektomi, selv om dette burde endres pronto!

Freud og feilinformasjonen hans

Den godeste Freud bestemte seg for å forske på kvinnelig hysteri, og på denne tiden fant man også ut at vandrende livmor ikke var en greie. Livmoren satt fast i kvinnen, og kunne ikke vandre rundt i kroppen for å skape hysteri og alle andre mulige symptomer. Men Freud studerte seksualitet ut fra sin tids briller, selv om mange ser på ham som fremtidsrettet. Det var han nok også på mange måter, men med sin status som forsker har hans meninger og «funn» blitt sittende som en fasit for mange den dag i dag. Freud fant f.eks. ut at kvinnen hadde to typer orgasmer. Den klitorale og vaginale. Den klitorale orgasmen var for barn og unge kvinner. En barnslig orgasme. Når kvinnen ble voksen, var det den vaginale orgasmen som tok over. Om man fortsatte å få klitoral orgasme var man mentalt tilbakestående, og hadde et barnlig sinn. Fikk man ikke vaginal orgasme som voksen kvinne, var det noe galt med deg. I dag viser forskning av kun 2 av 10 kvinner får orgasme ved kun vaginal stimulering. 80% av kvinner er avhengig av stimulering av klitoris eller annet for å kunne få orgasme. 80%!!! Men allikevel er det mange kvinner i dag som ikke engang vet om klitoris, og at denne må stimuleres for å få orgasme. Mange kvinner tror det er noe galt med dem fordi de aldri har fått orgasme, og det er veldig sjeldent at det faktisk er noe galt. De aller, aller fleste har bare ikke blitt stimulert på riktig måte. Takk, Freud……..

Seksuell lyst hos kvinner har også i svært lange tider blitt sett på som noe som er galt. Unaturlig. Ekkelt. Kvinner som ønsker sex før ekteskapet var drevet av lyst, som sidestilte dem med prostituerte. Koner som viste seksuell lyst i ekteskapet, og som viste at de nøt sex sammen med sin mann, ble også sidestilt med prostituerte. I noen tilfeller kunne dette faktisk være skilsmissegrunn for mannen, da hun ikke var «konemateriale» nok. For det er jo en grunn til at det i alle tider (også i dag) er et grovt flertall av kvinnelige prostituerte. Mannens seksualitet har alltid vært noe som må møtes, stimuleres, støttes og forstås. Kvinner skal være til disposisjon så mannen får dekket disse behovene, for mannen har jo en mye høyere sexlyst enn kvinner, så derfor må de ikke gå for lenge uten. Så å dra med seg smitte og kjønnssykdommer hjem til sine koner, det må de tåle. De må også tåle å ligge stille og la mannen tømme seg i henne så hun kan bli gravid, og han kan bli fornøyd. Visste du f.eks. at i Norge var det fritt frem for menn å ha sex med sine koner om de ville det eller ikke? Det kom ikke en lov mot voldtekt i ekteskapet før i 1902, og den første høyesterettsdommen for ekteskapsvoldtekt ble ikke gitt før i 1974. Det er kun 46 år siden!!! Så historisk sett er kvinnens kropp, seksualitet, orgasme og frihet til å si nei noe helt nytt i Norge. Flere steder i verden har de det sånn fortsatt.

Om vi skal se på nyere historie er det mye vi må se på som er urettferdig for kvinner, både med tanke på stemmerett, frihet til å velge ektemann, frihet til å jobbe, lik lønn for likt arbeid (der er vi fortsatt ikke på plass!!!), frihet til abort (der har vi gått bakover!!!) osv… «Tyskerjentene» etter 2.verdenskrig er et godt eksempel på hvordan kvinners kropp og seksualitet skulle stilles ut, hånes, ødelegges og skamlegges. Ved å behandle «Tyskertøsene» så grusomt, viste de også andre kvinner at deres seksualitet og lyst burde de pakke godt ned i en kasse… For kvinner med lyst er det noe galt med. Etter 2.verdenskrig kunne også norske kvinner med norske ektemenn (også de som hadde barn med mennene) finne seg i en veldig vanskelig situasjon. For om de norske ektemennene sa at deres koner hadde blitt sett med en tysker (enten seksuelt eller kun å snakke med/være i nærheten av), var dette skilsmissegrunn uten at mennene trengte beviser, og uten signatur fra kvinnen. Så mange norske ektemenn skaffet seg skilsmisse uten å fortelle dette til konene sine, og giftet seg så på nytt med en ny kvinne. Mange kvinner fant ikke ut om skilsmissen før etter flere år, og trodde mannen var drept eller savnet i krigen. Dette er ikke lenge siden!!! Hvor var kvinners rettigheter da??

Dagens situasjon

Du lurer kanskje på hva all denne historien har med dagens samfunn å gjøre. Vi har jo kommet så langt, tenker du. Er du som tenker dette mann eller kvinne? For det har også litt å si. For tenker du dette som mann, viser du liten eller ingen respekt for kvinners kamp som vi fortsatt må kjempe. Tenker du dette som kvinne, håper jeg du tenker sånn fordi du har hatt et liv uten overgrep, krenkelser, manglende respekt for kjønnet ditt, skam, skyld eller andre negative ting. Men fordi 98% av kvinner i dag har opplevd disse tingene i stor eller liten grad, bør man se litt på tingenes tilstand. For den nyere historien som er nevnt over her sitter igjen hos din oldemor, bestemor eller mor. Det tar mange generasjoner før skyld, skam og tabuer forsvinner, og dette er fortsatt for ferskt til at det forsvinner med det første.

I dag kommer mange unge og eldre kvinner til meg i terapi, både alene og med partner, og sier de ikke ønsker sex. De har pliktsex med mannen sin fordi det er det som er forventet, og de har ikke orgasme fordi det visstnok er noe galt med dem. Eller de har lært seg at orgasme under sex er ikke noe kvinnen har krav på, eller som mannen ikke har tid til/er i stand til å gi, så de faker for å bli ferdig. Pliktsex er noe jeg snakker om med nesten samtlige av mine kvinnelige klienter som er i parforhold. De har sex fordi de føler de , ikke fordi de har lyst. Mange av dem har ikke kjent lyst på flere år. «Hvorfor sier de ikke det til mannen sin? Hvorfor finner de seg i dette??» tenker du sikkert nå. Igjen, er du som tenker dette mann eller kvinne? Som kvinne lærer vi at det å kommunisere det vi ønsker er skammelig. Å fortelle eller vise en mann at vi har lyst på sex er ikke noe en kvinne skal gjøre. Da er hun ekkel, promiskuøs, løs på tråden, billig, frempå eller andre «hyggelige» ord. En kvinne skal begjæres, ikke begjære. Kvinner lærer også at mannen er den som har mer lyst på sex, og får han ikke sex hjemme, må hun regne med at han er utro. Det er jo bare fair når hun ikke ønsker sex like ofte som mannen, eller? Frykten for utroskap er faktisk en stor drivkraft hos kvinner til å ha sex med mannen sin.

Hun har ikke lært seg å sette grenser for seg selv, hun har ikke lært om egen nytelse, og hun kjenner ikke til andre muligheter. Når hun ikke orker mer pliktsex går hun gjerne fra mannen, og havner i et nytt forhold med samme problem. Jeg som terapeut blir lei meg når jeg hører kvinnenes tanker og holdninger til sitt eget kjønn, og sin egen verdi i forholdet. Jeg som kvinne blir provosert på situasjonen, fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg som terapeut jobber for å se begges sider, og finne en løsning som passer begge parter. Jeg som terapeut jobber også for at begge parter skal finne respekt, kjærlighet og glede i seg selv, før man kan glede partneren. For er man ikke fornøyd med, har respekt for og kjærlighet til seg selv, kan man heller ikke være fornøyd med, respektere eller elske partneren sin.

Grunnen til at så mange havner i slike situasjoner, er fordi de ikke lærer nok om kropp og sex hjemme eller på skolen. Dagens seksualundervisning er en vits, og rett ut neglisjerende ovenfor våre barn og unge. En ny undersøkelse av Medietilsynet i år viser at:

• 49 prosent av 13 – 18-åringene har sett porno på nett. Andelen øker med alder og er
betydelig større blant gutter enn jenter.
• Andelen som har sett porno på nett har økt fra 2018 til 2020 (fra 42 til 49 prosent).
• 57 prosent av dem som har sett porno på nett, så dette for første gang før fylte 13 år.
• Fire av ti 13 – 18-åringer har fått reklame for porno på nett. Andelen øker med alder og
er størst blant guttene. Dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 13-16 år har fått
reklame for porno på nett (41-49 mot 20-24 prosent).

Og vi som jobber med dette vet at 98% av porno som produseres er laget av menn, for menn. 95% av all porno er svært kvinnefiendlig, og vold mot kvinner er svært vanlig. Der det ikke er vold, kan man tydelig se av kvinnen slett ikke nyter det som foregår, om man følger med. Se på øynene deres om du er usikker… Jeg har ikke noe imot porno sånn sett. Det finnes også bra porno der ute, ikke misforstå. Men som undervisningsmiddel er det helt forkastelig. At små barn på 7-8 år lærer av de eldre søsknene hvor de skal lete, og at de så sitter og ser på dette for å lære om sex, er bare trist. At regjeringen tillater dette er for meg helt uforståelig. For ved å ikke gi skolene midler til å hyre inn f.eks. sexologer for å ha seksualundervisningen, godtar de at barna lærer om kropp og sex via porno. 9 av 10 ungdommer er misfornøyde med kroppen sin, og mener de ser unormale ut nedentil. Dette gjelder både gutter og jenter. For kroppene/penisene/vulvaene på porno er ikke naturlige. De er nøye valgt ut av castingfolka, og ev.operert, for å se så «pene» ut som mulig på film. 7 av 10 lærere ønsker ikke å holde seksualundervisning, i følge en undersøkelse av Sex og Samfunn i 2016. De føler de har for lite kunnskap, eller de syns det er flaut. Helsesykepleiere som da blir satt inn, har også for lite kunnskap om sex og andre temaer som barn og unge må ha i seksualundervisningen sin. De lærer ikke nok om dette i utdannelsen sin, så sant de ikke tar sexologisk påbygging. Så hvor står vi da?

Vi står i en verden der skam er en STOR del av kvinners liv. Vi skal ikke være pripne, men ikke for frempå. Vi skal ikke være vulgære, men heller ikke sammensnurpet. Vi skal ikke være grove, men heller ikke for fin på det. Vi skal vise at vi nyter sex, men ikke for mye. Vi må tørre å si fra om hva vi liker, men ikke for høyt. Vi må stille krav, men ikke for store. Vi må ikke flørte eller drikke for mye på byen, eller kle oss i for korte skjørt/høye heler. Da ber vi om å bli voldtatt. Vi må ikke si nei til sex for ofte, for da kan partneren være utro. Vi må ikke ta for mye initiativ, da er vi masete. Ikke for mye sminke, da ser vi horete ut. Men ikke gå uten sminke heller! Da ser du trøtt ut… Ikke vær for tynn, men ikke for tykk heller. Ikke ha for mye muskler, men ikke for lite heller. Stå på kvinners rettigheter, men ikke vær feminist. Det er usexy… Ikke lag for mye lyd når du har sex, men husk å lage litt lyd så mannen vet om du liker det eller ikke. Og ikke vis at du nærmer deg orgasme. Da kommer mannen før du rekker å nå toppen. Ikke snakk med fremmede, da blir du kidnappet. Og ikke vis en mann i en bar at du liker ham. Da gir du ham rett til å forfølge deg hele kvelden. Ikke ta imot for mange drinker, da har han rett til å ha sex med deg. Ikke snakk for lenge med en mann om du ikke vil ha sex med ham. Da er du luremus. Ikke vær for sjefete på jobb, da er du bitch. Ikke vis følelser på jobb, da er du hormonell. Og for guds skyld ikke gråt eller bli sint! Da har du mensen/er premenstruell/hysterisk. Ikke si meningen din for høyt, da overdriver du.

Dette er en liten del av det vi kvinner lærer/hører/blir fortalt. Dette er forventninger mange av oss har møtt opp igjennom årene, og holdninger mange av oss må forholde oss til hver eneste dag. Det er helt forjævlig slitsomt, for å si det rett ut! Det å være kvinne er en jobb i seg selv. Det å da i tillegg være partner, mor, datter, søster, kollega, venninne osv kan være så utmattende at man til tider føler man dør litt. Det er en grunn til at flere kvinner sykemelder seg enn menn. Vi er ikke svakere, vi er bare veldig mye mer overbelastet i hverdagen…

Noe vi bare må tåle, eller?

Som sexolog ser jeg veldig hvordan mange menn ser på kvinner. Og det er ikke bare på grunn av tittelen min som sexolog. Dette er en pågående greie for mange kvinner. «Hi», «You cute», «mmm.. Pretty lady», «Du er pen», «Sexy» osv osv osv… Disse meldingene får jeg i innboksen på Instagram 20-30 ganger hver dag. Av forskjellige menn. Både norske og utenlandske. «Ta det som et kompliment» er det mange som sier. Nei, jeg gjør ikke det. Det kommer tydelig frem på min Instagram @tonesexolog at det er en business-profil. Det er jobben min. Disse meldingene er seksuell trakassering på arbeidsplassen. Jeg har jobbet i restaurantbransjen i mange år, og etter 10 år der følte jeg meg skitten, og menn gjorde meg kvalm. Å få disse kommentarene slengt etter seg 50-100 ganger hver kveld, og bli befølt på samtlige kroppsdeler av et utall ukjente hender mens man er på jobb hver kveld er ikke bare ekkelt, det er rett og slett respektløst. Det er ikke komplimenter, det er overgrep. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg klaget inn disse problemene til mine mannlige sjefer, og fikk som svar «det er en del av jobben. Tåler du det ikke, kan du si opp»…

DETTE er jobben min. Å hjelpe folk med samtaleterapi.

Som sexolog skal det ikke en del av jobben å få mange slibrige meldinger. Hadde en psykolog godtatt dette? En psykoterapeut? En lege? Mine mannlige kolleger er ikke i nærheten engang til å oppleve sånne ting. Noen av dem opplever det nok, men de kan ikke sammenligne seg med hva vi kvinner opplever. Hvorfor er det ikke en del av deres jobb?? Hvorfor skal jeg som terapeut godta alt dette? For det er ikke bare de små meldingene. Det er rett og slett grove, uanstendige meldinger jeg kunne anmeldt som seksuell trakassering om jeg trodde det hjalp. Det eneste jeg kan gjøre er å slett og blokkere. Og vente på nestemann som sender sånne meldinger. «Men du har jo valgt et utsatt yrke da», hører jeg mange si. Er det fordi det er sex i jobbtittelen min? Er det fordi jeg jobber med bl.a. å hjelpe folk med deres seksuelle problemer? Så fordi jeg er terapeut som jobber med sex og samliv så har jeg valgt å få sånne type meldinger? Dickpics?? Dette skjedde også før jeg ble sexolog, så det er ikke jobben det går på. Det er at jeg er kvinne. For jeg kan fint slette og blokkere. No problem. Men jeg har på meldingslyd på telefonen. Instagam, facebook og email er faktisk en stor del av jobben min. Det er her klienter kontakter meg, og hver gang det plinger på Instagram eller facebook må jeg faktisk sjekke om det er en klient som vil booke time, noen som har spørsmål om det jeg skriver om, kolleger som har spørsmål/innspill osv… Når jeg har barna prøver jeg å begrense dette, men dette er det jeg lever av. Jeg må faktisk sjekke mobilen regelmessig så klienter ikke venter for lenge med å få svar. Når det da plinger flere ganger i telefonen, og det er sånne typer meldinger jeg må se på, kjenner jeg at frustrasjonen bygger seg opp… For jeg kan fint snakke om alt innen kropp og sex i profesjonelle rammer, eller sosiale settinger. Å få ekle meldinger og tilbud fra fremmede menn er noe helt annet.

Menn tenker ikke over dette. Min kjæreste visste ikke om at dette skjer kvinner. Han blir daglig sjokkert når jeg forteller om dagens meldinger. Han blir også sjokkert når jeg forteller om hva kvinner opplever på arbeidsplassen, på byen eller andre steder. Han er også sexolog, og opplever ikke dette i det hele tatt. Han er mann, og har aldri hatt store problemer med meldinger eller plagsom oppmerksomhet fra kvinner. Det har heller ikke mine tidligere partnere hatt, eller mannlige venner. De er heller ikke nevnelig plaget av innpåslitne kvinner på byen, i den grad kvinner er av menn.

Så man kan spørre seg: Er skam et problem for kvinner i dag? I veldig stor grad, JA! Og hva skal vi gjøre med dette? Belyse problemet!

Føler du skam rundt egen kropp og/eller seksualitet? Jeg kan hjelpe deg. Send meg en email til tone.haldorsen@gmail.com, kontakt meg via kontaktskjemaet her inne, eller send en DM på Instagram @tonesexolog.

Skam er ikke et valg, men det kan fjernes.

Sjalusi

Hva er sjalusi? Hvorfor er man sjalu? Hva skaper sjalusi? Hvordan kan man håndtere sjalusien? Hvordan kan man leve med den? Hvordan bli kvitt den?

Det er mange spørsmål om sjalusi, og det er tusen ganger så mange svar. Sjalusi er svært individuelt, og kan være alt fra et lite stikk, til en blendende og overveldende smerte. Den kan være uskyldig og liten, eller besettende og ødeleggende. Og alt imellom. Sjalusi kan være alt fra brennende varm til isende kald. Men sjalusi er ikke en egen følelse, sånn sett. Under sjalusien ligger den/de ekte følelsene. Sjalusi stammer som regel fra frykt, sinne, mistillit, sorg eller andre negative følelser. Det kalles det grønnøyde monsteret for en grunn.

Sjalusi oppstår gjerne ut fra usikkerhet og frykt. Frykten for å miste partneren sin er som regel den vanligste grunnen. Om kjæresten din snur seg etter noen på gata, danser med noen andre på et utested, har en ekstra god tone med en kollega eller har en flørtende tone med vennene sine kan dette skape usikkerhet på din partners syn på deg, og her finner sjalusien sitt snitt til å smyge seg inn. Man kan bli usikker på seg selv, på kjæresten, på forholdet, på mennesker dere omgås osv. Og sjalusi finnes i alle typer forhold, både åpne og lukkede. Sjalusi kan også bli en besettelse. Ikke få kjærester har begynt med overvåking av partneren fordi de mistenker utroskap eller andre ting. Å sjekke partnerens telefon, mail, facebook e.l. er svært vanlig, dessverre. Ved å gjøre dette skaper du grunnlag for mistillit mot deg selv, noe som er ødeleggende for både deg, partneren og forholdet. For tenk om hen ikke har gjort noe galt? Og om hen har gjort noe galt, har du vært noe bedre om du har trengt deg inn på din partners personlige eiendeler?


Om man er usikker på seg selv, er det veldig lett å være usikker på partneren. Og sjalusi elsker usikkerhet! Usikkerhet kan vokse og gro, og det er derfor kommunikasjon er så viktig. Tørre å åpne opp. Men mange lukker heller ned, og begynner å samle beviser. Enten for å bevise at man er berettiget til å være sjalu, eller for å bevise for seg selv at man ikke har noe å frykte. Men hvorfor ikke bare snakke med partneren din? Mange er redd for at man ikke får et ærlig svar. Og det er her problemet vokser. For man kan ikke være 100% sikker på at partneren snakker sant til enhver tid. Det er her man må ha tillit. Er man trygg i forholdet og trygg på seg selv, vil ikke disse problemene dukke opp i så stor grad. For er man trygg på seg selv og forholdet, vil det ikke være noe problem å gå til partneren din og si at «hør her, jeg har det ikke så bra med dette her. Jeg er sjalu fordi… «. Og så kan man snakke om det, bli beroliget, og finne en løsning i fellesskap.

Personlige erfaringer

Jeg vil gjerne innvie dere i litt personlige opplevelser, for å gi dere et mer levende bilde på hva jeg snakker om. Som terapeut liker jeg å være forsiktig med sånt, men her gjør jeg et lite unntak. Jeg er i dag i et åpent forhold, med en helt fantastisk mann. Jeg kommer akkurat ut av et 10 år langt monogamt forhold, så dette åpne forholdet er rimelig nytt. Etter et langt liv med diverse parforhold og sexpartnere har jeg skaffet meg noen erfaringer på veien, og sjalusi har på et tidspunkt vært svært ødeleggende for meg. Derfor er nettopp sjalusi et av mine problempunkter i et forhold om den blir trigget av partneren min. For jeg er ikke sjalu av natur egentlig. Men jeg kan lett bli det om jeg blir behandlet på feil måte. Å være i et åpent forhold er for meg helt riktig, og jeg er så glad for at jeg deler denne tanken med min kjæreste. Men sjalusien kan stikke rimelig dypt noen ganger. Hvorfor? Fordi tanken på å dele kjæresten min med andre gjør rimelig vondt på dette stadiet i forholdet. Både fordi vi er så ny, men også fordi vi bor i forskjellige land. Det gjør at jeg føler litt på det at om han møter noen andre i Danmark, kan hun få et sterkere forhold til ham enn jeg. Eller hun har større tilgang på ham. Det blir jo en annen dynamikk i et forhold der man bor i samme by, enn om man bor i forskjellige land! Dessverre bestemmer man ikke hvem man forelsker seg i. Så da må man jobbe med det man har. Og det er da jeg er glad jeg er terapeut! Og det er da jeg er veldig glad for at min kjæreste også er terapeut. For vi har da verktøyene til å jobbe oss igjennom det som måtte dukke opp. Men det viktigste er at jeg er fullstendig trygg i forholdet vårt. Så når sjalusien min bygger seg opp, kan jeg komme til ham og prate med ham om det. Jeg kan åpne opp for alt det vonde og sårbare, og jeg blir møtt med åpenhet og kjærlighet. Det å prate om ting i et forhold, det å føle seg møtt, det er noe av det viktigste for de fleste

Men hvordan bearbeide sjalusi? Hvordan leve med det? Hvordan bli kvitt det? Det er like individuelle svar som det finnes mennesker. Det finnes ingen fasit. For meg personlig tvang jeg meg selv til eksponeringsterapi på det tidspunktet i livet mitt der jeg merket sjalusien tok overhånd. Jeg tvang meg selv til å se på at mine lekekamerater flørtet med andre kvinner, og at de forlot baren med andre kvinner enn meg. Jeg tvang meg selv til dette for å finne ut hvorfor jeg var sjalu. Og hva det var som trigget sjalusien. For jeg elsket jo ingen av mine lekekamerater. De var gode venner som jeg også hadde sex med, og jeg visste at min rolle som venninne og lekekamerat sammen med dem var trygg. Om de fant seg kjæreste, fortsatte vennskapet uten sex. Så jeg hadde ikke noen gyldig grunn for å være sjalu. Og på grunn av selvpåført eksponeringsterapi og grundige selvstudier på egne følelser (og noen barnslige sammenbrudd til noen av lekekameratene mine) kom jeg over kneika, og snudde sjalusien ryggen. Så når jeg nå kjenner på sjalusi igjen, er det første gang på 12 år. Og for første gang kjenner jeg på sjalusi fordi jeg elsker noen, ikke fordi jeg blir behandlet dårlig. Og jeg kan også kjenne igjen følelsene når de kommer, og på den måten snakke om dem og bearbeide tingene etterhvert som de dukker opp. Derfor er det viktig å prate om det, og gjenkjenne grunnfølelsen i bunn. Finne ut hva sjalusien egentlig handler om.

Konsekvenser

Men hva er konsekvensene av sjalusi? Det er også svært individuelt. Ytterste konsekvens er jo brudd, og i de helt ekstreme tilfellene etterfulgt av forfølgelse og overvåking av eksen. Det anbefales ikke! Men én konsekvens kan være at sjalusi trigger ønsket/behovet om å være utro. For om man mistenker at partneren kikker på andre, liker andre eller ligger med andre, er det lett at man går inn i en «straffe-modus». Man vil straffe partneren, uansett om man har beviser eller ikke. Man får et behov for å vise at man selv også kan finne andre. Sjalusi kan gi følelsen av maktesløshet. På mange måter kan det å være utro være et desperat forsøk på å ta tilbake makten. «Kan hen, kan jeg» osv. Det ironiske er faktisk at det ofte er den sjalu parten som oftest ender opp med å være utro, mens partneren sjeldent har vært det. I disse tilfellene er det da den sjalu parten som ødelegger forholdet, ikke den andre. Utroskap fører aldri noe godt med seg, uansett hvordan man snur og vender på det. Utroskap finnes i mange former og farger, og alle formene og fargene inneholder tillitsbrudd. Om man greier å jobbe seg igjennom det eller ikke kan man ikke vite på forhånd, så det er en enormt risikabel vei å gå…

Men man må også kunne respektere partnerens sjalusi. Å være sjalu er helt normalt, og så lenge det ikke skader deg selv eller andre, er det som regel i små mengder ikke farlig for forholdet. Litt sjalusi viser bare at forholdet betyr noe for deg, og at partneren din er en du er redd for å miste. Om sjalusien gnager igjennom både kjærlighet og trygghet, må du se på hva det egentlige problemet er. En sexolog/parterapeut kan hjelpe deg/dere med dette. I terapirommet finner vi ut av hvor sjalusien stammer fra, hvilke følelser som ligger i grunn, i hvor stor grad sjalusien er et problem, hva du/dere ønsker å gjøre med den, og hva det ønskelige utfallet er. Hvordan dere personlig og som par blir påvirket av sjalusien, er som sagt like individuelt som det finnes mennesker på jorden. Men kommunikasjon er nøkkelen, og dette kan man få hjelp til i terapirommet. Hos meg kan man også booke onlineterapi, så mulighetene er mange. Det er bedre å ta ting mens de enda er små enn å vente til det kanskje er for sent.

Nyhet i Norge!

Vil dere styrke tilliten? Dele drømmer? Utvikle kjærligheten? Da er «PAR-SYN” perfekt for dere!

Norges 3 første parterapeuter fra Sexologiskolen i Oslo og København, Camilla J. Sørensen, Susanne Eidem og Tone R. Haldorsen, tilbyr nå  “PAR-SYN” i Norge. Dette lanseres for første gang 01.05.2020. “Par-Syn” er en gavepakke som passer til par som har litt rusk i forholdet som bør fjernes, eller de som bare vil utvikle parforholdet. Hva med å bli bedre kjent med hverandre? Pakkeløsningen består av 5 konsultasjoner på 90 minutter, hvor vi dykker ned i forskjellige emner. 

Dag 1: Styrker og svakheter
Dag 2: Temperament og kommunikasjon
Dag 3: Intimitet og sexliv
Dag 4: Håp og drømmer
Dag 5: Par-identitet og livssyn.

“Par-Syn” er en unik mulighet for par som ønsker å lære mer om hverandre, og ta forholdet et steg videre. Fordelen med å bestille «Par-Syn» er at du får den siste konsultasjonen gratis, pluss noen hundre kroner mer, og sparer over 1755 kroner. Du betaler altså kun for 4 av 5 timer, og forplikter deg til et opplegg med et planlagt program. 

“Par-Syn” kan også gis som gave til babyshowers, i bryllupsgave, til jubileer eller nybakte foreldre.

Den gamle ideen har lenge vært å oppsøke en parterapeut når forholdet er i krise. Den moderne ideen er å forebygge at kriser oppstår, eller gjøre paret rustet til å møte krisen. 

Book “Par-Syn” i dag!

PS: Hvis du synes parterapi er dyrt, burde du regne på kostnadene av en eventuell skilsmisse… 

Smerter under samleie

Det er mange tilstander som kan skape smerter under samleie, og opplever du dette er det viktig å få det sjekket ut. Vaginisme, vulvodyni og skjedetørrhet er de vanligste lidelsene, men visste du at det ikke trenger å feile deg noen ting for å oppleve smerter? Den aller vanligste tilstanden som skaper smerter under samleie, er for tidlig penetrering. Så enkelt kan det faktisk være. Og la meg fortelle deg hvorfor.

Menn tenner som en gassbluss, mens kvinner tenner som en gammeldags kokeplate. Ikke misforstå meg, menn kan også trenge tid til å bli tent noen ganger, men fysisk er vi bygd forskjellig her. Selv om kvinnen er supertent og helt klar følelsesmessig til å ha sex, kan det hende kroppen henger litt etter. Lubrikasjon tar tid å bygge opp, og om penetrasjonen skjer for tidlig kan også livmorhalsmunnen være for langt ned, noe som også kan skape smerter. Om man er tørr ved penetrasjon kan dette skape rifter både i vaginalåpningen og videre innover i vagina. Det tar tid å gro, så om man ønsker sex hyppig er det ekstra viktig å være våt nok før penetrasjonen. Om dere bruker kondom kan for tørr penetrering føre til at kondomen sprekker.

Fuktighet er det aller viktigste for å unngå smerter under sex


Det er lov å stoppe partneren din fra å penetrere om du merker at du er for tørr. Dette kan du finne ut ved å kjenne etter i åpningen før penetrasjonen, eller at du merker penisen får motstand. Det kan også merkes en sviende følelse om penis prøver å trenge inn, men at den får motstand. Glidemiddel er en god løsning, men det forhindrer ikke at det kan gjøre vondt om kroppen ikke er klar.

Tenning og lyst kan være forskjellig, og man kan fint ha den ene uten den andre. Dette vises også i kroppen. En kvinnes kropp tar ting i sitt eget tempo. Du kan ikke tvinge frem raskere lubrikasjon eller tvinge livmorhalsmunnen å trekke seg tilbake så vagina er klar til penetrasjon. Dette betyr ikke at man ikke kan ha sex kjapt og greit, men for å kunne det må man kjenne kroppen sin. Hva tenner deg? Hva skaper lyst? Ved en kjappis har man som regel veldig lyst, noe kroppen responderer på. Så ikke tenk at man MÅ ha 30 min forspill hver gang man skal ha sex. Om man kjenner seg selv og vet hva som skal til, er det også lettere å fortelle dette til kroppen din for en raskere respons. Men la meg gi deg noen tips om hva dere kan prøve om kroppen henger litt etter.

  • Be partneren din slikke deg. Spytt er et ypperlig glidemiddel, og våt stimuli av klitoris, indre kjønnslepper og vaginalåpningen vil trigge lubrikasjonen også innover i vagina til å raske på.
  • Berøring av klitoris vil også lettere gjøre at livmorhalsmunnen trekker seg oppover, og lager plass til en penis. Om kroppen din er vant til at mannens penis er kortere enn din vagina, vil livmorhalsmunnen faktisk trekke seg nedover etterhvert for å møte mannens penis.
  • Om penetreringen skjer med leketøy, husk glidemiddel uansett! Leketøy skaper ikke egen lubrikasjon, og vil bruke opp din naturlige lubrikajson hurtig. Dette gjelder også ved bruk av kondom. Dette skjer ikke like raskt med en penis da den slipper ut sin egen lubrikajson, og huden på penis trekker ikke til seg fuktigheten på same måte som silikon.
  • Aldri bruk vann som glidemiddel! Om man har sex i vann eller i dusjen kan det faktisk bruke opp lubrikasjonen, så ikke tenkt at vann er en god idé. Vann skal aldri inn i vagina. Det ødelegger bakteriefloraen som trengs for å holde den frisk. Om man har sex i vann, prøv å ikke dra penis langt ut ved hvert støt. Silikonbasert glodemiddel er best i vann, da det ikke skylles av på samme måte som vannbasert glidemiddel eller din naturlige lubrikasjon.
  • Ta dere tid! Om partneren din er superklar men vaginaen din ikke er det, si hva du trenger. Kommunikasjon er alltid nøkkelen til et godt sexliv, uansett om det er med en fast partner eller en tilfeldig. Det er lov å si fra om hva du trenger for å bli klar.

Om smerter er et vedvarende problem under penetrering og medisinske tilstander og sykdommer er utelukket, ta kontakt for en konsultasjon. Jeg kan hjelpe deg med å finne grunnen, og finne en løsning.

Klem, Tone
Sexolog og Parterapeut




Endre seksuell personlighet

Jeg fikk et spørsmål på Instagram her for noen dager siden. Et spennende spørsmål, som det nok finnes like mange svar på og meninger om som det meste annet. Spørsmålet lyder som følger: «Kan man endre seksuell personlighet i særlig grad?»

Undersøkelser viser at seksualitet er flytende gjennom hele livet. Det man liker når man er 15 er som regel noe helt annet enn det man liker når man er 30, 40, 50 eller 80. Det kan være preferanser mot kjønn, fetisjer, erogene soner, hvilke sexstillinger man liker, om kjærlighet/følelser er en nødvendighet, synet på orgasme o.l. Det som kan være utenkelig å prøve når du er 20, kan være det eneste du tenner på når du er 50. Ting endrer seg hele tiden, og det er en naturlig del av det å være menneske. Vår seksualitet kan endres av hormoner, årstider, personer man er sammen med, livssituasjon og hva man tør å prøve.

Det er f.eks. mange som ser ned på BDSM eller Swingersmiljøet, men når de prøver selv og ser at det ikke er farlig, er det mange som syns det er spennende å starte med det. Det er også mange som syns Tantra høres litt svevende og mystisk ut, men når de setter seg inn i det, ser de at det kan åpne helt nye dører. Polyamori og åpne forhold skremmer mange, men allikevel er det stadig flere og flere som velger å bevege seg i den retningen. Så ja, man kan absolutt endre seksuell personlighet i stor grad i løpet av livet, også flere ganger.

Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Til og med de som påstår hardnakket at «sånn er jeg, det vil aldri endres» endrer seg gjennom livet. Jeg skulle aldri ha barn, jeg skulle aldri være i et monogamt forhold, og jeg skulle ALDRI bo på landet. Jeg har nå 2 barn, kommer ut av et monogamt forhold etter 10 år, og jeg bor på landet. Selv om monogami ikke er naturlig for meg, går man inn i en modus der man tenker «sånn skal det jo være. Det er dette som er normalt». Nå som jeg er i et nytt forhold med en mann med samme verdier og livssyn som meg, merker jeg hvor deilig det er å «være meg selv». Men jeg har også endret meg opp gjennom årene. Før var sex bare sex. Det betydde ikke noe, og hadde man dårlig sex var det bare å gå videre, eller godta det. Eldre og klokere er jeg ikke der lenger. Nå betyr faktisk følelser en hel del, og jeg merker hvor viktig nærhet og intimitet er for meg sammen med partneren min. Så selv om det er enkelte ting hos oss mennesker som ikke endrer seg (jeg har aldri vært monogam, og er fortsatt sånn), så vil enkelte detaljer endre seg (følelser betydde ikke noe for meg før, men betyr mye nå). Så det er ikke alt som endrer seg i stor grad, men det vil endre seg. Og vår seksuelle personlighet og vår seksualitet er i stadig endring. Om man endrer totalt personlighet på enkelte ting, og kun små detaljer på andre ting, så er det fortsatt endringer. Det er med på å definere hvem vi er. Forme oss.

Og det er her sexologer og parterapeuter kommer inn i bildet. For også parforhold endrer seg. Når man som enkeltpersoner er i stadig endring, vil også parforholdet endre seg med tiden. Det formes av barn, jobb, hverdagsliv, venner, familie, kunnskap man får og opplevelser. Noen formes mot hverandre, mens andre formes fra hverandre. Sexologer og parterapeuter kan hjelpe til å kartlegge din seksuelle personlighet nå, og hjelpe dere som par med å forstå hverandres reise.

Når ble vanilje noe negativt?

De aller fleste liker vanilje. Vaniljeis, vaniljekake, vanilsjesaus, vaniljete, vaniljekaffe… Listen over gode ting som skapes med vanilje er lang. Personlig elsker jeg vanilje. Men i sex-verdenen har det som kalles «vaniljesex» blitt noe negativt. Et skjellsord. Har man vaniljesex, har man et kjedelig og dårlig sexliv. Hva skjedde her?? Når ble vaniljesex til noe negativt??

For dere som ikke har hørt ordet vaniljesex før, så er det «standard» sex. Misjonærstilling, kvinne på topp, normal oralsex osv. Ordinært, uten masse leketøy, fetisjer, rollespill og alt i mellom. Helt normal sex, med andre ord. Før var det noe deilig, noe man nøt sammen, men nå har det blitt til noe negativt. For sex i dag skal ikke være «kjedelig». Det skal være noe spesielt. Noe man aktivt gjør. Noe man kan utforske og leke med. I bunn og grunn være pornostjerne i sitt eget hjem, med sin egen partner. Ikke rart vi sexologer har mye å gjøre!

For det er ikke noe som er mer ødeleggende for sexlivet enn å føle at man skal prestere til en hver tid. At man hele tiden jobber mot et mål. Er det noe som er sikkert, er det at prestasjonsangst tar livet av flere pars sexliv hvert år. Og det er en grunn til at unge, friske menn popper Viagra som sukkertøy for å være sikker på at de ikke mister reisningen under sex etter en runde på byen. Du kan lese artikler i medier, eksperter som skriver på Instagram og Facebook, og venner og kjente som skryter opp og ned i mente om hvor fantastisk spennende sexliv man skal ha i dag. Veien til de sterkeste orgasmene. Slik kan du tilfredsstille partneren på nye måter. Spice opp sexlivet før det dør! Altså, ærlig talt!!! Når ble sex noe som skal presteres, og ikke noe man skal nyte?

Vanilje kan også være eksplosivt deilig og variert

For hvor kommer nærhet inn i bildet her? Hvor kommer nytelse inn? Den beste sexen mange kan ha er nemlig det som kalles vaniljesex. Nærhet, ømhet og samspill. Det å treffe de riktige punktene, det å kunne slappe av og bevege seg sammen. Om man ikke har nærhet i forholdet, kan man også se langt etter et fantastisk sexliv. De parene som kommer til meg som sliter med lyst, ereksjon, orgasmeproblematikk etc, de mangler nærhet i forholdet. De har blitt til Familielivet A/S. De har sex fordi de må, ikke fordi de ønsker det. Og de som faktisk ønsker sex, sliter med å ha den sexen de ønsker. De føler det er kjedelig, de får ikke orgasme, de vil prøve nye ting. Ja, leketøy, rollespill, swingersklubber, partnerbytte, åpne forhold, Kama Sutra og Tantra kan være svært spennende. Det er også spennende å prøve nye orgasmeteknikker og å se porno sammen. Det er mye man kan gjøre for å få et mer spennende sexliv. Men uten nærhet, er alle disse tingene kun en flukt fra det virkelige problemet. Og mange vil oppleve at leketøyene, rollespillene og swingersklubbene kun er i veien, og at de skaper større avstand.

Så hvorfor er vanilje sett ned på? Hetset og baksnakket. Tråkket på og ledd av? Vaniljesex kan være noe av det mest fantastiske som finnes! Vaniljesex kan lede til de heftigste orgasmene du noen gang har opplevd. Vaniljesex kan føre deg nærmere partneren din enn du trodde var mulig. Så hvorfor all denne negativiteten mot noe så deilig og anvendelig som vanilje??

Del gjerne dine tanker om dette i kommentarfeltet.

Eksamen og Corona

I går ble jeg endelig sertifisert sexolog fra Sexologiskolen, og det er en gledelig dag! Jeg har jobbet svært hardt for dette, og med et enormt turbulent og krevende år bak meg er det HELT utrolig at jeg har kommet meg gjennom dette. Studiekompetanse er nå tatt, sexologien er ferdig, så nå gjenstår kun eksamen i parterapi om 1 mnd. Om grensene åpnes igjen da, vel og merke.

For det ble ikke helt den gledelige eksamenshelgen vi alle har sett frem til et helt år. Vi skulle bestå våre eksamener, skåle i bobler, klemme og juble sammen. Feire at vi endelig kan kalle oss sexologer! Sånn ble det ikke. Coronaviruset satte en sterk stopper for dette, og det ble en eksamen der jeg ikke møtte på andre medstudenter, men kun eksamensklienten og sensorene. I tillegg har det vært et enormt stressmoment å lese alt som foregår i nyhetene om Coronaviruset nå, med grenser som stenges, skoler og barnehager stenges, flyplassene stenges og karantene blir krevd i hytt og pine. Folk som ikke følger retningslinjer og regler blir hetset på nett, folk hamstrer mat og toalettpapir som gale, og en følelse av dommedag henger over oss. Men jeg greier ikke å stresse så veldig over dette!

I morgen flyr jeg hjem fra Danmark til Norge, og selv om mange stresser over at flyplassene visstnok skal stenge, greier jeg ikke stresse. Det står at fly med nordmenn som skal hjem får lande, så da må jeg forholde meg til det. Når jeg kommer hjem fra Danmark i morgen må jeg i 2 ukers karantene. Det er greit nok. Ikke noe jeg ser frem til, men jeg har heller ingen betenkeligheter med det. Jeg har masse bøker å lese, jeg har flere serier jeg kan få sett nå som jeg er ferdig med eksamen, og jeg har to barn hjemme som ikke kommer seg noen steder. Da blir det brettspill og kvalitetstid med dem. Vi får bake masse! Klienter kan jeg ha på Skype, så det er heller ikke noe problem.

Alt i alt tar jeg denne situasjonen svært rolig. Det finnes ikke noe i mitt liv nå som ikke kan utsettes noen uker, og når jeg flytter 01.04 til min nye leilighet er karantenen overstått for min del. Så da bryter jeg ingen regler ved å flytte. Barna er ved godt mot, selv om de nok kommer til å kjede seg en del. Det får vi ta som det kommer. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at vi alle skal få en fin tid sammen. Aktiviteter med skole og jobb er for min del uansett avlyst fremover, så nå må vi bare puste med magen og gjøre som vi får beskjed om alle sammen. Om vi overholder karantenekravene, ikke hamstrer mat men bruker hodet, passer på håndvask og kroppskontakt så skal dette også gå bra.

Om du trenger noen å snakke med på Skype fremover, booker du lett time hos meg på mail til tone.haldorsen@gmail.com. ❤

Endelig sertifisert Sexolog!!! ❤

Endometriose – et helvete

Aksept er et merkverdig ord. For hva betyr det egentlig? Å akseptere noe er å godta, anerkjenne eller godkjenne noe. Å akseptere noe er altså å slå seg til ro med noe. Positiv psykologi lærer oss aksept, og at vi kan forandre en hver situasjon til noe positivt. Men å være positiv, eller å se det positive i enhver situasjon, kan være svært vanskelig når man føler ting jobber i mot deg. Så er aksept alltid å snu noe negativt til noe positivt? Eller er aksept å gå inn i en tilstand der man godtar at man ikke kan gjøre noe med situasjonen? Hva om man ikke greier noen av delene på enkelte ting?

I disse dager sliter jeg med aksept. Jeg sliter med å akseptere kroppens reaksjoner på stress. For stress har jeg nok av. Jeg har levd under et enormt press de siste 6 månedene, og det reagerer kroppen på. En av de mest plagsomme tingene er forsinket menstruasjon. Jeg har frem til 2016 alltid vært uregelmessig pga endometriosen, men da jeg prøvde å bli gravid med min yngste datter reagerte kroppen med å bli pålitelig som en klokke. Eggløsning og mens kom på samme tid hver måned. Sånn holdt det seg frem til høsten 2019. Da startet en periode med mer stress, press og forandringer enn jeg noen gang hadde sett for meg at jeg skulle igjennom på én gang, og kroppen reagerer deretter. Mensen startet med å bli én dag forsinket, så to dager neste syklus. Så tre dager forsinket syklusen etter der igjen. Dette stresset fortsetter en stund fremover, selv om det roer seg litt etter påske. Men det hjelper meg jo ikke nå! Men hva er egentlig problemet med noen dager forsinket mens, tenker du sikkert. Det skal jeg fortelle.

Denne helgen har jeg min muntlige eksamen i sexologi. Består jeg denne, er jeg sertifisert sexolog. Består jeg ikke, må jeg vente ett år med å ta eksamen på nytt. På en god dag er ikke dette noe problem. Jeg har stor tro på mine kunnskaper, og jeg er trygg på meg selv som terapeut. Men det er fortsatt en eksamen. Nervene mine tåler eksamener og store prøver svært dårlig. Jeg kan ikke forklare hvorfor, jeg har bare alltid vært sånn. Selv om jeg kjenner til teknikker for å roe meg, er det stress. Og jeg skulle vært ferdig med mensen nå på torsdag, om to dager. Og den har enda ikke kommet. Og jeg har endometriose. Som betyr at jeg går og venter på smerter som kan komme når som helst, og de er like ille som rier under en fødsel. Og de varer i 2-3 dager. I tillegg er blødningene enorme, så jeg kan ikke bevege meg langt unna et toalett. Menskoppen gir meg litt mer tid enn tamponger og bind, men maks 1 time før den renner over. Selv med bind i tillegg er det risiko for å blø igjennom. I Danmark er det også lange avstander og mye gåing. Både på flyplassen og i selve byen for å komme meg både til skole og leilighet. Og du må GJERNE prøve å gå en tur med rier og sterke blødninger, men de som prøver gir opp rimelig fort. Pga smerter og blødninger må jeg ta sterke smertestillende med kodein, i tillegg til bloddempende tabletter. Begge disse gjør meg svært kvalm, og svært trett. Så en eksamen er ikke akkurat det man er best i stand til.

La oss bare si at jeg har kommet til det tidspunktet i uken der jeg er veldig stresset. For det er små tegn til at mensen kommer i dag (tirsdag), men ikke store nok til at jeg har tro på at det kan skje. Så nå har vi kommet dit at uansett når den kommer, kommer den på verdens verste tidspunkt. Enten kommer den i morgen, en dag som er fullpakket med tur til fastlegen, tur til sykehuset for utredning og to klientavtaler. I tillegg til at jeg må pakke og forberede til reisen på torsdag. Eller så kommer den torsdag, så jeg må ta fly, gå masse i København, og komme meg til leiligheten jeg skal bo i med sterke smerter og store blødninger. Dette kan også bli tilfellet selv om mensen kommer i morgen. Og kommer den på torsdag, så vil skoledagen på fredag bli et helvete. I aller verste fall kan den komme fredag, og da vil eksamen på lørdag bli et mareritt, og da skal det godt gjøres å gjennomføre den. For hvordan i all verden skal jeg kunne sitte med rier, kvalme og sløvhet og konsentrere meg om å komme meg igjennom eksamenkonsultasjonen? Å få med alt sensorene ser etter? Og i tillegg går jeg jo glipp av det sosiale når jeg er så dårlig. Det er trist at jeg skal være så redusert siste gang jeg og mine medelever er samlet sammen på denne måten. Selv om jeg ser dem igjen, er det jo en eksamensfeiring. En avslutning av reisen vi har hatt sammen.

Så jeg greier ikke akseptere kroppen min denne uken. Eller sykdommen min. Jeg greier ikke finne roen og konsentrasjonen jeg trenger og burde ha før en så viktig eksamen. Og hvorfor skriver jeg et så personlig innlegg her, og ikke bare klager til familie og venner? (Det gjør jeg også, tro meg…) Jeg gjør det for å vise hvor mye vi med denne sykdommen faktisk blir hemmet av dette. Det er med god grunn jeg har landet på avgjørelsen om å fjerne livmoren. For oss med endometriose er ikke mensen bare mensen. Det er noe vi gruer oss til lang tid i forveien, og vi legger planer opp mot mensen så vi skal kunne være sengeliggende. Jeg hadde f.eks. både søndag, mandag og i dag som rolige dager med få avtaler fordi mensen skulle komme på søndag. Jeg satte kun opp avtaler jeg visste jeg kunne greie. Når stress eller andre ting gjør at mensen ikke kommer når den skal, kan det få store konsekvenser. Som denne uken, når den skulle kommet søndag, men venter så lenge at den ødelegger eksamenshelgen i Danmark.

Mars er fokusmåneden for endometriose, noe som er superviktig! Man kan kanskje fnyse av det, men jeg lover dere, for mange av oss er denne sykdommen et helvete.

Og den rammer på mange områder. Skole, arbeid, kjærlighetsforhold, sexlivet, foreldrelivet, sosiallivet, psykisk og fysisk helse… Alt dette blir rammet når man har endometriose. For min del er det grusomt å gå å vente på noe som kan komme når som helst, og som nok en gang treffer på et tidspunkt som er helt forferdelig fordi mensen er noen dager forsinket. Man kan si «finn det positive» på ganske mye, men det er ekstremt vanskelig noen ganger! Kvinner som må slutte i jobbene sine pga manglende forståelse for månedlig fravær, fastleger og andre i helsevesenet som snur ryggen til og ikke vil hjelpe. «Det er jo bare mensen». Mødre som sliter med å greie å være mamma flere dager i måneden. Operasjoner som må til for å holde ting i sjakk. Migrene som en følge av endometriosen. Trøtthet. Jeg kan nevne i fleng.

Lider du av endometriose? Mistenker du at du har det? Er du pårørende til noen som lider av det? Les mer på sidene til Endometrioseforeningen!

Du kan også se denne filmen for å få en bedre forståelse om hva endometriose og adenomyose er.

https://www.youtube.com/watch?v=TS3BNPy-TmY#action=share

Fri sex?

Jeg skrev et innlegg på Instagram (@tonesexolog) om Kinkferansen 2020 som arrangeres av SMIL Norge (20.03 – 22.03.20), og ble sittende å tenke litt på dette med fetisjer og kinks. Og på sex og elskov. Og der kom tanken om fri sex inn. For hva er egentlig fri sex?

Fetisjer og kinks har vært en del av vårt seksuelle bilde fra så langt tilbake som vi kan finne beviser for, og garantert lengre enn det. Vi har jo beviser for at Neandertalerne reproduserte seg med Homo Erectus, til tross for at de var forskjellige arter. Så startet det allerede der? Å tenne å noe «utenfor normen»? Nå vet vi jo ikke hva normen var på den tiden, så det blir kun spekulasjoner. Men ikke kom her å si at det ikke er moro å spekulere på ting. 😉

Okey, back on track… I Norge i dag skryter vi at vi er så åpne seksuelt. Vi er ikke så langt unna toppen i utroskapsstatistikken som mest utro land i verden (Danmark er på topp), og vi blir mer og mer åpne for å ha sex før ekteskapet. Tinder er klassifisert som «sex-app», og tilfeldig sex er stabilt økende akseptert. MEN! Og her er et stort men. Vi er ikke så åpne som vi tror! For swingersmiljøet i Norge kan ikke se dagens lys, men må opprettholdes via private hjem (som blir raidet av politiaskjoner uten grunnlag), eller man må reise utenlands. F.eks. til Danmark, der det er et stort swingersmiljø og mange klubber å velge mellom. Fetisj-klubber o.l. må også «gjemmes» bort i små miljøer, da det tydeligvis ikke er akseptabelt å være åpne fremme i lyset. Klubbene og treffene er mye mer skjult i Norge enn i andre land. Og bare det å snakke om analsex i enkelte jentegjenger, eller nevne analsex til menn, kan være som å trå i et minefelt. Nudister blir også sett på som avvikere, noe som er trist. Det å f.eks. bade naken er en helt utrolig opplevelse! Anbefales. Men vi er på vei! Med både Nytfestivalen og Kinkfestivalen, og snart også Sexologifestivalen, gir de oss muligheten til å lære mer om sex, nytelse og andre miljøer enn de vante man ferdes i. Man lærer å åpne opp for nye ideer, og å bli mindre fordomsfull…

Juicebox har overraskende nok blitt godt akseptert i Norge (så langt), og «takket» være at politiet raidet et swingerstreff i et privathus for ikke lenge siden, kom swingersmiljøet i Norge litt mer frem i lyset. Åpne forhold og alternative samlivsformer blir mer og mer akseptert, og det å utforske sin seksualitet med noen av samme kjønn (selv om man klassifiserer seg som hetero) blir også vanligere. Det er FLOTT!! Men vi er langt unna fri sex og fri seksualitet.

I går var jeg på NytCafé i regi av Nytfestivalen, og temaet var skamløs seksualitet. Fordi mange skammer seg. De skammer seg over sin legning, sine fetisjer, sine fantasier, at de ikke kan prestere som pornostjerner, over kroppen sin, over penisstørrelsen sin, kjønnsleppene sine, onanering, manglende eller for mye sexlyst osv osv osv… Skam er en så stor del av oss at vi har blitt helt forknytt! For det er det store flertallet i samfunnet som bestemmer hvordan vi skal ha det. Hvordan vi skal være. Hva som er «riktig» og hva som er «galt». Og dette store flertallet er foreldrene våre, vennene våre, kolleger, bekjente, politikere, skolesystemet osv… Mange som kommer til meg har skam i seg som sitter igjen fra barndommen. Det å onanere ble betraktet som ekkelt av foreldrene. Eller at sex er noe man gjør for å få barn, aldri ellers. På skolene læres det ikke noe av dette, og spørsmål som elevene har blir hysjet ned og bragt til taushet istedenfor å besvare dem. Om en kvinne nyter sex som hun ønsker, uten tanke på antall partnere, blir hun sett på som løs på tråden, hore, billig osv… Om en mann ikke presterer en ereksjon like hurtig som på en pornofilm kan han føle seg kjip og skamfull, noe som fører til at friske, unge menn bruker viagra i frykt for å miste ereksjonen under sex. Bruk av viagra kan føre til ereksjons- og orgasmeproblemer på sikt, så å bruke dette uten en medisinsk grunn er å be om trøbbel på lang sikt. Og snakker man polyamorøse forhold, åne forhold eller alternative samlivsformer, må man også snakke om skam, stigma, fordommer osv… For det å måtte forklare HVORFOR man velger som man gjør kan for mange være svært belastende. I vårt heteronormative samfunn må alle levemåter og seksuelle valg utenom «normen» forklares og forsvares til det kjedelige. Dette fører til skam hos mange. LHBTQ+ samfunnet er også hardt rammet av dette.

Så hva er fri sex? Å kunne nyte sex med hvem man vil, når man vil, hvordan man vil? (Med alle parters samtykke, selvsagt, og at alle parter er over seksuell lavalder). Eller er fri sex å kunne være stolt av sin seksualitet, sine fantasier, sine ønsker og behov, sin legning osv? Er fri sex å kunne ha sex uten å bli dømt eller å møte fordommer? Er fri sex å kunne ha sex i naturen? Er fri sex en menneskerett?

Hva er fri sex egentlig?

Å finne ro sammen i kaos

Tidsklemma har blitt vår tids store grunn til å ikke vedlikeholde parforholdet vårt. Den aller største grunnen til at par går fra hverandre er at man har vokst fra hverandre, så kommer utroskap på en sterk andreplass, før tidsklemma kommer på tredje. Å vokse fra hverandre og utroskap er jo ting som kan skje. Man kan være utro, og noen ganger utvikler man seg i forskjellige retninger. Men hvordan bidrar tidsklemma til at folk går fra hverandre?

Barn skaper ikke lykkelige parforhold. Barn er faktisk en av de største grunnene til at tidsklemma i det hele tatt eksisterer. Barn setter en brems på sexlivet, de tar opp tid fra partneren, og det krever sin forelder å holde styr på disse små trollene som herjer og styrer med de voksnes fysiske og psykiske helse. Man må opp tidlig uansett ukedag, være hele dagen på jobb, hjem til middag og legging, eventuelt fritidsaktiviteter barna har, og så skal huset ryddes, før man legger seg utslitt i sengen og håper partneren ikke ønsker sex i dag. Gjerne med nesa i en skjerm for å kunne misunne alle andre som ser ut til å ha kontroll på hele verden, mens man håper på at man selv skal få så mange likes som mulig på bildet av den flotte middagen man lagde fra bunn den dagen. Men trenger det å være slik?

Det sies at gresset alltid er grønnest der man vanner det. Og det er så sant som det er sagt. Det man må huske er at sosiale medier viser ikke et korrekt bilde av hvordan andre egentlig har det. Det er fåtallet som legger ut bilde av seg selv i pysjen foran tv’n for tredje dag på rad fordi man er sliten. Eller Toro-middagen som man slang sammen fordi det er den eneste retten minstemann i huset spiser. De aller fleste legger ut bilder av noe de er stolte av, og som kan vise at de er vellykket og lykkelig. Og klart man gjør det! Og klart det er lov! Men det kan fint være ødeleggende for dem som ikke har det så bra akkurat nå. Og har man ikke hatt sex med partneren på noen måneder, føler partneren ikke ser en, hvis man mister hverdagsromantikken og rutinehverdagen tar overhånd, da er det lett å tenke seg bort fra forholdet. Det er veldig lett å tenke at gresset er grønnere på den andre siden!

Jobb, barn, likes, sosiale medier og mye mer kan ta overhånd i hverdagen. Ta grep før det går galt!

Men hva kan man gjøre for å vanne forholdet i en hverdag med kaos? Det å sende søte meldinger til hverandre i løpet av dagen er en start. De fleste setter pris på oppmerksomhet fra partneren sin, og det trenger ikke være mer enn noen få ord. Eller å dele hva som skjer på jobb, eller dele noe morsomt man hørte om i lunsjen. Det å dele hva man har planlagt den dagen er også en god måte å opprettholde bånd på. Fortelle hva som skjer på jobb, hvilke planer man har når man kommer hjem, kanskje det er tid til en liten kaffe sammen etter middag og barna har lagt seg? Og foreslå dates i hverdagen. I en travel hverdag, særlig om det er barn inne i bildet, kan det være nok å invitere din kjære med på piknik i hagen eller en park. Rask sammen noe man har i kjøleskap eller kjøkkenskap, pakk det i en kurv eller en pose, lag en termos/flaske med favorittdrikken din din kjære og ta en helt rolig piknik et sted, der mobilene får ligge i lommen. Ikke ta bilder som skal ut på sosiale medier for å høste likes. Om det skal tas bilder, gjør det for å ha et fint minne om daten dere kan se på senere, eller putte i en ramme.

Andre ting man kan gjøre er å gjøre små ting i hverdagen. Spør om din kjære vil ha en kopp te eller kaffe, gi ham/henne en klem uoppfordret, stryk partneren din på ryggen når hen står å lager mat, kyss ham/henne uten å ville noe. Berøring som ikke skal føre til sex er utrolig viktig i et parforhold, og om man er flink til dette i hverdagen kan man komme langt også i sexlivet. Å lære din partners kjærlighetsspråk er utrolig viktig, så man kan gjøre det man kan for at den andre kan føle seg elsket. Å handle ut fra hva man TROR partneren ønsker er lite hensiktsmessig. Finn ut hva din partner trenger for å føle seg elsket, og handle deretter. Det er også svært viktig at du selv kommuniserer hva DU trenger til din partner, så dere kan opprettholde balansen.

Så selv om tidsklemma er høyst reell for mange, trenger det ikke bety at forholdet må avsluttes. Om man finner de små tingene i hverdagen som kan opprettholde følelser og nærhet til partneren din, kan man komme uendelig mye lengre enn man kanskje tror. Og det skal legges til at parterapi anbefales på det sterkeste, og helst FØR problemene oppstår. Jo mer verktøy man har i verktøykassen sin, jo flere ting kan man vedlikeholde og reparere i forholdet sitt.

Ønsker du og partneren din parterapi? Send mail til tone.haldorsen@gmail.com

Eldre innlegg