Skam vol.1 – Kvinnen

Skam er noe som snakkes mye om, men som jeg mener ikke belyser emnet særlig godt. For hva er skam?

I følge Store norske leksikon beskrives skam som dette:

Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, men kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre. Skam er kjent fra alle kulturer, og brukes i blant som et (nokså uheldig) virkemiddel i oppdragelsen. Skam bør derfor ikke forveksles med skyldfølelse: skyld er knyttet til handlinger og opptrer når man har gjort noe galt eller dumt, skam er knyttet til individet og opptrer når man føler at en selv er dum eller moralsk uakseptabel. Moderne nyord av typen «kjøttskam» eller «flyskam» må derfor forstås i denne konteksten: Brukeren av begrepet mener at de som spiser kjøtt eller flyr bør oppleve seg selv som moralsk forkastelige.

 

~ Store norske leksikon

Jeg har uthevet ordet moralsk forkastelige. Hvorfor? Fordi seksuell skam også burde stå sammen med flyskam osv. Fordi det er denne siden av skam jeg skal skrive om for det meste i dag. Og for å ikke ekskludere mannen: Dere får et eget innlegg om skam, for det er MER enn nok å hente hos dere også. Jeg vil også si før du leser videre at jeg elsker mannen. Jeg ser på menn og kvinner som likeverdige, og som terapeut og kvinne har jeg ikke noe imot menn i det hele tatt. I dette innlegget kan det se ut som jeg er veldig sint på mannen, men jeg er ikke det. Jeg skriver ut fra et historisk korrekt perspektiv, og hvordan vi kvinner har det i dag. Om det virker sint, aggressivt eller andre ikke så hyggelige ord, se litt inn i deg selv. Hvorfor føler du jeg høres sint/bitter/aggressiv ut? Traff jeg en nerve? Og les innlegget én gang til, og se hva som faktisk står.

Kvinners skam gjennom historien

Hvor startet den kvinnelige skammen? Heeeeelt i starten av skapelsen. Nå tror jeg personlig på evolusjon, men det er ikke fra evolusjonen skammen har sitt opphav fra. Her må religion inn i bildet, som ved det meste annet som ikke gagner mennesket i positiv retning. For ved skapelsen så var det kvinnen (Eva) som overtalte mannen (Adam) til å spise eplet, og fikk dem dermed kastet ut av Edens hage. Derfor ble pekefingeren rettet mot kvinnen i all fremtid som en som lurer mannen inn i fristelse, og må ta konsekvensene for dette i all evighet. At det var slangen som manipulerte Eva, og at slangen omtales som hankjønn i Bibelen, og at det derfor egentlig var en mann som fikk dem kastet ut, det snakkes det ikke om. At kvinnen var svak og lot seg overtale av slangen har alt fokus, men at mannen var svak og lot seg overtale av kvinnen skal det ikke snakkes om. Det kunne jo sette mannen i et dårlig lys. Det vil vi jo ikke ha noe av… Om man leser Bibelen er det som regel kvinnen som er syndig. Mennene har sin andel også, ikke misforstå, men kvinner er ikke akkurat satt i et godt lys. De høye prester fikk tross alt fremstilt Maria Magdalena som hore, til tross for at det i Bibelen heller kan tolkes som at hun var Jesus’ kjæreste/kone. Hun er i alle fall beskrevet som en av de mest betrodde av disiplene. Men tolkningen om at hun var hore stod fritt for prestene, da det på den tiden var de færreste som kunne lese, og enda færre som kunne lese Bibelens språk. Man måtte bare tro på det prestene sa. Derfor er det veldig mange feiltolkninger som har fått florere i mange hundre år. Fortellingen om Onan er et godt eksempel på dette, for å skremme folk fra å onanere. Jeg kan skrive mye om Bibelen og dens feiltolkninger, men la oss gå videre. Ellers blir dette en veldig lang tekst. Det blir den uansett. 🙂

Kvinnen har i alle tider blitt sett på som vesener med mye å skamme seg over. Vi har blitt sett på som eiendom mye lenger enn vi har blitt sett på som frie individer, og vi har vært underlagt mannens makt og regime enda lenger enn det. For selv da vi ikke ble sett på som eiendom lenger, ble vi fortsatt som koner sett på som ektemannens eiendom. Å adlyde mannen var kvinnens viktigste jobb. Myten om vandrende livmor startet i det gamle Egypt for 3000 år siden. Symptomene har variert gjennom tidene, men har ofte inkludert ting som kvelningsfornemmelser, svak puls, blekhet, oppkast, dramatiske krampetilstander og anfall, besvimelse, hodepine og midlertidig tap av syn, tale eller hukommelse og en tendens til å skape trøbbel for andre. (fra forkning.no). At disse symptomene kan forklare veldig mange sykdommer var visst ikke noe tema. Hysteria ble først skrevet om av Platon, og var noe kvinner opplevde. Da han hørte om vandrende livmor, ble denne tilstanden forklart som årsaken til hysteria. Hystera er det greske ordet for livmor. Og denne myten holdt seg gående til 1800-tallet! Da snakker man seiglivet myte! Det er også en av grunnene til at det å fjerne livmoren i dag forsatt heter hysterektomi, selv om dette burde endres pronto!

Freud og feilinformasjonen hans

Den godeste Freud bestemte seg for å forske på kvinnelig hysteri, og på denne tiden fant man også ut at vandrende livmor ikke var en greie. Livmoren satt fast i kvinnen, og kunne ikke vandre rundt i kroppen for å skape hysteri og alle andre mulige symptomer. Men Freud studerte seksualitet ut fra sin tids briller, selv om mange ser på ham som fremtidsrettet. Det var han nok også på mange måter, men med sin status som forsker har hans meninger og «funn» blitt sittende som en fasit for mange den dag i dag. Freud fant f.eks. ut at kvinnen hadde to typer orgasmer. Den klitorale og vaginale. Den klitorale orgasmen var for barn og unge kvinner. En barnslig orgasme. Når kvinnen ble voksen, var det den vaginale orgasmen som tok over. Om man fortsatte å få klitoral orgasme var man mentalt tilbakestående, og hadde et barnlig sinn. Fikk man ikke vaginal orgasme som voksen kvinne, var det noe galt med deg. I dag viser forskning av kun 2 av 10 kvinner får orgasme ved kun vaginal stimulering. 80% av kvinner er avhengig av stimulering av klitoris eller annet for å kunne få orgasme. 80%!!! Men allikevel er det mange kvinner i dag som ikke engang vet om klitoris, og at denne må stimuleres for å få orgasme. Mange kvinner tror det er noe galt med dem fordi de aldri har fått orgasme, og det er veldig sjeldent at det faktisk er noe galt. De aller, aller fleste har bare ikke blitt stimulert på riktig måte. Takk, Freud……..

Seksuell lyst hos kvinner har også i svært lange tider blitt sett på som noe som er galt. Unaturlig. Ekkelt. Kvinner som ønsker sex før ekteskapet var drevet av lyst, som sidestilte dem med prostituerte. Koner som viste seksuell lyst i ekteskapet, og som viste at de nøt sex sammen med sin mann, ble også sidestilt med prostituerte. I noen tilfeller kunne dette faktisk være skilsmissegrunn for mannen, da hun ikke var «konemateriale» nok. For det er jo en grunn til at det i alle tider (også i dag) er et grovt flertall av kvinnelige prostituerte. Mannens seksualitet har alltid vært noe som må møtes, stimuleres, støttes og forstås. Kvinner skal være til disposisjon så mannen får dekket disse behovene, for mannen har jo en mye høyere sexlyst enn kvinner, så derfor må de ikke gå for lenge uten. Så å dra med seg smitte og kjønnssykdommer hjem til sine koner, det må de tåle. De må også tåle å ligge stille og la mannen tømme seg i henne så hun kan bli gravid, og han kan bli fornøyd. Visste du f.eks. at i Norge var det fritt frem for menn å ha sex med sine koner om de ville det eller ikke? Det kom ikke en lov mot voldtekt i ekteskapet før i 1902, og den første høyesterettsdommen for ekteskapsvoldtekt ble ikke gitt før i 1974. Det er kun 46 år siden!!! Så historisk sett er kvinnens kropp, seksualitet, orgasme og frihet til å si nei noe helt nytt i Norge. Flere steder i verden har de det sånn fortsatt.

Om vi skal se på nyere historie er det mye vi må se på som er urettferdig for kvinner, både med tanke på stemmerett, frihet til å velge ektemann, frihet til å jobbe, lik lønn for likt arbeid (der er vi fortsatt ikke på plass!!!), frihet til abort (der har vi gått bakover!!!) osv… «Tyskerjentene» etter 2.verdenskrig er et godt eksempel på hvordan kvinners kropp og seksualitet skulle stilles ut, hånes, ødelegges og skamlegges. Ved å behandle «Tyskertøsene» så grusomt, viste de også andre kvinner at deres seksualitet og lyst burde de pakke godt ned i en kasse… For kvinner med lyst er det noe galt med. Etter 2.verdenskrig kunne også norske kvinner med norske ektemenn (også de som hadde barn med mennene) finne seg i en veldig vanskelig situasjon. For om de norske ektemennene sa at deres koner hadde blitt sett med en tysker (enten seksuelt eller kun å snakke med/være i nærheten av), var dette skilsmissegrunn uten at mennene trengte beviser, og uten signatur fra kvinnen. Så mange norske ektemenn skaffet seg skilsmisse uten å fortelle dette til konene sine, og giftet seg så på nytt med en ny kvinne. Mange kvinner fant ikke ut om skilsmissen før etter flere år, og trodde mannen var drept eller savnet i krigen. Dette er ikke lenge siden!!! Hvor var kvinners rettigheter da??

Dagens situasjon

Du lurer kanskje på hva all denne historien har med dagens samfunn å gjøre. Vi har jo kommet så langt, tenker du. Er du som tenker dette mann eller kvinne? For det har også litt å si. For tenker du dette som mann, viser du liten eller ingen respekt for kvinners kamp som vi fortsatt må kjempe. Tenker du dette som kvinne, håper jeg du tenker sånn fordi du har hatt et liv uten overgrep, krenkelser, manglende respekt for kjønnet ditt, skam, skyld eller andre negative ting. Men fordi 98% av kvinner i dag har opplevd disse tingene i stor eller liten grad, bør man se litt på tingenes tilstand. For den nyere historien som er nevnt over her sitter igjen hos din oldemor, bestemor eller mor. Det tar mange generasjoner før skyld, skam og tabuer forsvinner, og dette er fortsatt for ferskt til at det forsvinner med det første.

I dag kommer mange unge og eldre kvinner til meg i terapi, både alene og med partner, og sier de ikke ønsker sex. De har pliktsex med mannen sin fordi det er det som er forventet, og de har ikke orgasme fordi det visstnok er noe galt med dem. Eller de har lært seg at orgasme under sex er ikke noe kvinnen har krav på, eller som mannen ikke har tid til/er i stand til å gi, så de faker for å bli ferdig. Pliktsex er noe jeg snakker om med nesten samtlige av mine kvinnelige klienter som er i parforhold. De har sex fordi de føler de må, ikke fordi de har lyst. Mange av dem har ikke kjent lyst på flere år. «Hvorfor sier de ikke det til mannen sin? Hvorfor finner de seg i dette??» tenker du sikkert nå. Igjen, er du som tenker dette mann eller kvinne? Som kvinne lærer vi at det å kommunisere det vi ønsker er skammelig. Å fortelle eller vise en mann at vi har lyst på sex er ikke noe en kvinne skal gjøre. Da er hun ekkel, promiskuøs, løs på tråden, billig, frempå eller andre «hyggelige» ord. En kvinne skal begjæres, ikke begjære. Kvinner lærer også at mannen er den som har mer lyst på sex, og får han ikke sex hjemme, må hun regne med at han er utro. Det er jo bare fair når hun ikke ønsker sex like ofte som mannen, eller? Frykten for utroskap er faktisk en stor drivkraft hos kvinner til å ha sex med mannen sin.

Hun har ikke lært seg å sette grenser for seg selv, hun har ikke lært om egen nytelse, og hun kjenner ikke til andre muligheter. Når hun ikke orker mer pliktsex går hun gjerne fra mannen, og havner i et nytt forhold med samme problem. Jeg som terapeut blir lei meg når jeg hører kvinnenes tanker og holdninger til sitt eget kjønn, og sin egen verdi i forholdet. Jeg som kvinne blir provosert på situasjonen, fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg som terapeut jobber for å se begges sider, og finne en løsning som passer begge parter. Jeg som terapeut jobber også for at begge parter skal finne respekt, kjærlighet og glede i seg selv, før man kan glede partneren. For er man ikke fornøyd med, har respekt for og kjærlighet til seg selv, kan man heller ikke være fornøyd med, respektere eller elske partneren sin.

Grunnen til at så mange havner i slike situasjoner, er fordi de ikke lærer nok om kropp og sex hjemme eller på skolen. Dagens seksualundervisning er en vits, og rett ut neglisjerende ovenfor våre barn og unge. En ny undersøkelse av Medietilsynet i år viser at:

• 49 prosent av 13 – 18-åringene har sett porno på nett. Andelen øker med alder og er
betydelig større blant gutter enn jenter.
• Andelen som har sett porno på nett har økt fra 2018 til 2020 (fra 42 til 49 prosent).
• 57 prosent av dem som har sett porno på nett, så dette for første gang før fylte 13 år.
• Fire av ti 13 – 18-åringer har fått reklame for porno på nett. Andelen øker med alder og
er størst blant guttene. Dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 13-16 år har fått
reklame for porno på nett (41-49 mot 20-24 prosent).

Og vi som jobber med dette vet at 98% av porno som produseres er laget av menn, for menn. 95% av all porno er svært kvinnefiendlig, og vold mot kvinner er svært vanlig. Der det ikke er vold, kan man tydelig se av kvinnen slett ikke nyter det som foregår, om man følger med. Se på øynene deres om du er usikker… Jeg har ikke noe imot porno sånn sett. Det finnes også bra porno der ute, ikke misforstå. Men som undervisningsmiddel er det helt forkastelig. At små barn på 7-8 år lærer av de eldre søsknene hvor de skal lete, og at de så sitter og ser på dette for å lære om sex, er bare trist. At regjeringen tillater dette er for meg helt uforståelig. For ved å ikke gi skolene midler til å hyre inn f.eks. sexologer for å ha seksualundervisningen, godtar de at barna lærer om kropp og sex via porno. 9 av 10 ungdommer er misfornøyde med kroppen sin, og mener de ser unormale ut nedentil. Dette gjelder både gutter og jenter. For kroppene/penisene/vulvaene på porno er ikke naturlige. De er nøye valgt ut av castingfolka, og ev.operert, for å se så «pene» ut som mulig på film. 7 av 10 lærere ønsker ikke å holde seksualundervisning, i følge en undersøkelse av Sex og Samfunn i 2016. De føler de har for lite kunnskap, eller de syns det er flaut. Helsesykepleiere som da blir satt inn, har også for lite kunnskap om sex og andre temaer som barn og unge må ha i seksualundervisningen sin. De lærer ikke nok om dette i utdannelsen sin, så sant de ikke tar sexologisk påbygging. Så hvor står vi da?

Vi står i en verden der skam er en STOR del av kvinners liv. Vi skal ikke være pripne, men ikke for frempå. Vi skal ikke være vulgære, men heller ikke sammensnurpet. Vi skal ikke være grove, men heller ikke for fin på det. Vi skal vise at vi nyter sex, men ikke for mye. Vi må tørre å si fra om hva vi liker, men ikke for høyt. Vi må stille krav, men ikke for store. Vi må ikke flørte eller drikke for mye på byen, eller kle oss i for korte skjørt/høye heler. Da ber vi om å bli voldtatt. Vi må ikke si nei til sex for ofte, for da kan partneren være utro. Vi må ikke ta for mye initiativ, da er vi masete. Ikke for mye sminke, da ser vi horete ut. Men ikke gå uten sminke heller! Da ser du trøtt ut… Ikke vær for tynn, men ikke for tykk heller. Ikke ha for mye muskler, men ikke for lite heller. Stå på kvinners rettigheter, men ikke vær feminist. Det er usexy… Ikke lag for mye lyd når du har sex, men husk å lage litt lyd så mannen vet om du liker det eller ikke. Og ikke vis at du nærmer deg orgasme. Da kommer mannen før du rekker å nå toppen. Ikke snakk med fremmede, da blir du kidnappet. Og ikke vis en mann i en bar at du liker ham. Da gir du ham rett til å forfølge deg hele kvelden. Ikke ta imot for mange drinker, da har han rett til å ha sex med deg. Ikke snakk for lenge med en mann om du ikke vil ha sex med ham. Da er du luremus. Ikke vær for sjefete på jobb, da er du bitch. Ikke vis følelser på jobb, da er du hormonell. Og for guds skyld ikke gråt eller bli sint! Da har du mensen/er premenstruell/hysterisk. Ikke si meningen din for høyt, da overdriver du.

Dette er en liten del av det vi kvinner lærer/hører/blir fortalt. Dette er forventninger mange av oss har møtt opp igjennom årene, og holdninger mange av oss må forholde oss til hver eneste dag. Det er helt forjævlig slitsomt, for å si det rett ut! Det å være kvinne er en jobb i seg selv. Det å da i tillegg være partner, mor, datter, søster, kollega, venninne osv kan være så utmattende at man til tider føler man dør litt. Det er en grunn til at flere kvinner sykemelder seg enn menn. Vi er ikke svakere, vi er bare veldig mye mer overbelastet i hverdagen…

Noe vi bare må tåle, eller?

Som sexolog ser jeg veldig hvordan mange menn ser på kvinner. Og det er ikke bare på grunn av tittelen min som sexolog. Dette er en pågående greie for mange kvinner. «Hi», «You cute», «mmm.. Pretty lady», «Du er pen», «Sexy» osv osv osv… Disse meldingene får jeg i innboksen på Instagram 20-30 ganger hver dag. Av forskjellige menn. Både norske og utenlandske. «Ta det som et kompliment» er det mange som sier. Nei, jeg gjør ikke det. Det kommer tydelig frem på min Instagram @tonesexolog at det er en business-profil. Det er jobben min. Disse meldingene er seksuell trakassering på arbeidsplassen. Jeg har jobbet i restaurantbransjen i mange år, og etter 10 år der følte jeg meg skitten, og menn gjorde meg kvalm. Å få disse kommentarene slengt etter seg 50-100 ganger hver kveld, og bli befølt på samtlige kroppsdeler av et utall ukjente hender mens man er på jobb hver kveld er ikke bare ekkelt, det er rett og slett respektløst. Det er ikke komplimenter, det er overgrep. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg klaget inn disse problemene til mine mannlige sjefer, og fikk som svar «det er en del av jobben. Tåler du det ikke, kan du si opp»…

Som sexolog skal det ikke en del av jobben å få mange slibrige meldinger. Hadde en psykolog godtatt dette? En psykoterapeut? En lege? Mine mannlige kolleger er ikke i nærheten engang til å oppleve sånne ting. Noen av dem opplever det nok, men de kan ikke sammenligne seg med hva vi kvinner opplever. Hvorfor er det ikke en del av deres jobb?? Hvorfor skal jeg som terapeut godta alt dette? For det er ikke bare de små meldingene. Det er rett og slett grove, uanstendige meldinger jeg kunne anmeldt som seksuell trakassering om jeg trodde det hjalp. Det eneste jeg kan gjøre er å slett og blokkere. Og vente på nestemann som sender sånne meldinger. «Men du har jo valgt et utsatt yrke da», hører jeg mange si. Er det fordi det er sex i jobbtittelen min? Er det fordi jeg jobber med bl.a. å hjelpe folk med deres seksuelle problemer? Så fordi jeg er terapeut som jobber med sex og samliv så har jeg valgt å få sånne type meldinger? Dickpics?? Dette skjedde også før jeg ble sexolog, så det er ikke jobben det går på. Det er at jeg er kvinne. For jeg kan fint slette og blokkere. No problem. Men jeg har på meldingslyd på telefonen. Instagam, facebook og email er faktisk en stor del av jobben min. Det er her klienter kontakter meg, og hver gang det plinger på Instagram eller facebook må jeg faktisk sjekke om det er en klient som vil booke time, noen som har spørsmål om det jeg skriver om, kolleger som har spørsmål/innspill osv… Når jeg har barna prøver jeg å begrense dette, men dette er det jeg lever av. Jeg må faktisk sjekke mobilen regelmessig så klienter ikke venter for lenge med å få svar. Når det da plinger flere ganger i telefonen, og det er sånne typer meldinger jeg må se på, kjenner jeg at frustrasjonen bygger seg opp… For jeg kan fint snakke om alt innen kropp og sex i profesjonelle rammer, eller sosiale settinger. Å få ekle meldinger og tilbud fra fremmede menn er noe helt annet.

Menn tenker ikke over dette. Min kjæreste visste ikke om at dette skjer kvinner. Han blir daglig sjokkert når jeg forteller om dagens meldinger. Han blir også sjokkert når jeg forteller om hva kvinner opplever på arbeidsplassen, på byen eller andre steder. Han er også sexolog, og opplever ikke dette i det hele tatt. Han er mann, og har aldri hatt store problemer med meldinger eller plagsom oppmerksomhet fra kvinner. Det har heller ikke mine tidligere partnere hatt, eller mannlige venner. De er heller ikke nevnelig plaget av innpåslitne kvinner på byen, i den grad kvinner er av menn.

Så man kan spørre seg: Er skam et problem for kvinner i dag? I veldig stor grad, JA! Og hva skal vi gjøre med dette? Belyse problemet!

Føler du skam rundt egen kropp og/eller seksualitet? Jeg kan hjelpe deg. Send meg en email til info@tonesexolog.com, kontakt meg via kontaktskjemaet her inne, eller send en DM på Instagram @tonesexolog.

Skam er ikke et valg, men det kan fjernes.

Bildene under viser hva jobben min går ut på. Samtaleterapi med enkeltpersoner, par og ungdommer.