Hva er sjalusi? Hvorfor er man sjalu? Hva skaper sjalusi? Hvordan kan man håndtere sjalusien? Hvordan kan man leve med den? Hvordan bli kvitt den?

Det er mange spørsmål om sjalusi, og det er tusen ganger så mange svar. Sjalusi er svært individuelt, og kan være alt fra et lite stikk, til en blendende og overveldende smerte. Den kan være uskyldig og liten, eller besettende og ødeleggende. Og alt imellom. Sjalusi kan være alt fra brennende varm til isende kald. Men sjalusi er ikke en egen følelse, sånn sett. Under sjalusien ligger den/de ekte følelsene. Sjalusi stammer som regel fra frykt, sinne, mistillit, sorg eller andre negative følelser. Det kalles det grønnøyde monsteret for en grunn.

Sjalusi oppstår gjerne ut fra usikkerhet og frykt. Frykten for å miste partneren sin er som regel den vanligste grunnen. Om kjæresten din snur seg etter noen på gata, danser med noen andre på et utested, har en ekstra god tone med en kollega eller har en flørtende tone med vennene sine kan dette skape usikkerhet på din partners syn på deg, og her finner sjalusien sitt snitt til å smyge seg inn. Man kan bli usikker på seg selv, på kjæresten, på forholdet, på mennesker dere omgås osv. Og sjalusi finnes i alle typer forhold, både åpne og lukkede. Sjalusi kan også bli en besettelse. Ikke få kjærester har begynt med overvåking av partneren fordi de mistenker utroskap eller andre ting. Å sjekke partnerens telefon, mail, facebook e.l. er svært vanlig, dessverre. Ved å gjøre dette skaper du grunnlag for mistillit mot deg selv, noe som er ødeleggende for både deg, partneren og forholdet. For tenk om hen ikke har gjort noe galt? Og om hen har gjort noe galt, har du vært noe bedre om du har trengt deg inn på din partners personlige eiendeler?


Om man er usikker på seg selv, er det veldig lett å være usikker på partneren. Og sjalusi elsker usikkerhet! Usikkerhet kan vokse og gro, og det er derfor kommunikasjon er så viktig. Tørre å åpne opp. Men mange lukker heller ned, og begynner å samle beviser. Enten for å bevise at man er berettiget til å være sjalu, eller for å bevise for seg selv at man ikke har noe å frykte. Men hvorfor ikke bare snakke med partneren din? Mange er redd for at man ikke får et ærlig svar. Og det er her problemet vokser. For man kan ikke være 100% sikker på at partneren snakker sant til enhver tid. Det er her man må ha tillit. Er man trygg i forholdet og trygg på seg selv, vil ikke disse problemene dukke opp i så stor grad. For er man trygg på seg selv og forholdet, vil det ikke være noe problem å gå til partneren din og si at «hør her, jeg har det ikke så bra med dette her. Jeg er sjalu fordi… «. Og så kan man snakke om det, bli beroliget, og finne en løsning i fellesskap.

Personlige erfaringer

Jeg vil gjerne innvie dere i litt personlige opplevelser, for å gi dere et mer levende bilde på hva jeg snakker om. Som terapeut liker jeg å være forsiktig med sånt, men her gjør jeg et lite unntak. Jeg er i dag i et åpent forhold, med en helt fantastisk mann. Jeg kommer akkurat ut av et 10 år langt monogamt forhold, så dette åpne forholdet er rimelig nytt. Etter et langt liv med diverse parforhold og sexpartnere har jeg skaffet meg noen erfaringer på veien, og sjalusi har på et tidspunkt vært svært ødeleggende for meg. Derfor er nettopp sjalusi et av mine problempunkter i et forhold om den blir trigget av partneren min. For jeg er ikke sjalu av natur egentlig. Men jeg kan lett bli det om jeg blir behandlet på feil måte. Å være i et åpent forhold er for meg helt riktig, og jeg er så glad for at jeg deler denne tanken med min kjæreste. Men sjalusien kan stikke rimelig dypt noen ganger. Hvorfor? Fordi tanken på å dele kjæresten min med andre gjør rimelig vondt på dette stadiet i forholdet. Både fordi vi er så ny, men også fordi vi bor i forskjellige land. Det gjør at jeg føler litt på det at om han møter noen andre i Danmark, kan hun få et sterkere forhold til ham enn jeg. Eller hun har større tilgang på ham. Det blir jo en annen dynamikk i et forhold der man bor i samme by, enn om man bor i forskjellige land! Dessverre bestemmer man ikke hvem man forelsker seg i. Så da må man jobbe med det man har. Og det er da jeg er glad jeg er terapeut! Og det er da jeg er veldig glad for at min kjæreste også er terapeut. For vi har da verktøyene til å jobbe oss igjennom det som måtte dukke opp. Men det viktigste er at jeg er fullstendig trygg i forholdet vårt. Så når sjalusien min bygger seg opp, kan jeg komme til ham og prate med ham om det. Jeg kan åpne opp for alt det vonde og sårbare, og jeg blir møtt med åpenhet og kjærlighet. Det å prate om ting i et forhold, det å føle seg møtt, det er noe av det viktigste for de fleste

Men hvordan bearbeide sjalusi? Hvordan leve med det? Hvordan bli kvitt det? Det er like individuelle svar som det finnes mennesker. Det finnes ingen fasit. For meg personlig tvang jeg meg selv til eksponeringsterapi på det tidspunktet i livet mitt der jeg merket sjalusien tok overhånd. Jeg tvang meg selv til å se på at mine lekekamerater flørtet med andre kvinner, og at de forlot baren med andre kvinner enn meg. Jeg tvang meg selv til dette for å finne ut hvorfor jeg var sjalu. Og hva det var som trigget sjalusien. For jeg elsket jo ingen av mine lekekamerater. De var gode venner som jeg også hadde sex med, og jeg visste at min rolle som venninne og lekekamerat sammen med dem var trygg. Om de fant seg kjæreste, fortsatte vennskapet uten sex. Så jeg hadde ikke noen gyldig grunn for å være sjalu. Og på grunn av selvpåført eksponeringsterapi og grundige selvstudier på egne følelser (og noen barnslige sammenbrudd til noen av lekekameratene mine) kom jeg over kneika, og snudde sjalusien ryggen. Så når jeg nå kjenner på sjalusi igjen, er det første gang på 12 år. Og for første gang kjenner jeg på sjalusi fordi jeg elsker noen, ikke fordi jeg blir behandlet dårlig. Og jeg kan også kjenne igjen følelsene når de kommer, og på den måten snakke om dem og bearbeide tingene etterhvert som de dukker opp. Derfor er det viktig å prate om det, og gjenkjenne grunnfølelsen i bunn. Finne ut hva sjalusien egentlig handler om.

Konsekvenser

Men hva er konsekvensene av sjalusi? Det er også svært individuelt. Ytterste konsekvens er jo brudd, og i de helt ekstreme tilfellene etterfulgt av forfølgelse og overvåking av eksen. Det anbefales ikke! Men én konsekvens kan være at sjalusi trigger ønsket/behovet om å være utro. For om man mistenker at partneren kikker på andre, liker andre eller ligger med andre, er det lett at man går inn i en «straffe-modus». Man vil straffe partneren, uansett om man har beviser eller ikke. Man får et behov for å vise at man selv også kan finne andre. Sjalusi kan gi følelsen av maktesløshet. På mange måter kan det å være utro være et desperat forsøk på å ta tilbake makten. «Kan hen, kan jeg» osv. Det ironiske er faktisk at det ofte er den sjalu parten som oftest ender opp med å være utro, mens partneren sjeldent har vært det. I disse tilfellene er det da den sjalu parten som ødelegger forholdet, ikke den andre. Utroskap fører aldri noe godt med seg, uansett hvordan man snur og vender på det. Utroskap finnes i mange former og farger, og alle formene og fargene inneholder tillitsbrudd. Om man greier å jobbe seg igjennom det eller ikke kan man ikke vite på forhånd, så det er en enormt risikabel vei å gå…

Men man må også kunne respektere partnerens sjalusi. Å være sjalu er helt normalt, og så lenge det ikke skader deg selv eller andre, er det som regel i små mengder ikke farlig for forholdet. Litt sjalusi viser bare at forholdet betyr noe for deg, og at partneren din er en du er redd for å miste. Om sjalusien gnager igjennom både kjærlighet og trygghet, må du se på hva det egentlige problemet er. En sexolog/parterapeut kan hjelpe deg/dere med dette. I terapirommet finner vi ut av hvor sjalusien stammer fra, hvilke følelser som ligger i grunn, i hvor stor grad sjalusien er et problem, hva du/dere ønsker å gjøre med den, og hva det ønskelige utfallet er. Hvordan dere personlig og som par blir påvirket av sjalusien, er som sagt like individuelt som det finnes mennesker på jorden. Men kommunikasjon er nøkkelen, og dette kan man få hjelp til i terapirommet. Hos meg kan man også booke onlineterapi, så mulighetene er mange. Det er bedre å ta ting mens de enda er små enn å vente til det kanskje er for sent.