Hverdagsromantikk

«Romantikken er død!» hører jeg mange par si. Jeg er en veldig nysgjerrig type, så jeg pleier å spørre hva hver enkelt mener med det. At noe er dødt er jo ugjenopprettelig. Det kan ikke gjøres noe med. Et dødsfall av noe som helst slag innebærer jo at det er over og ut. Så når et par sier at romantikken er død, tenker jeg automatisk at det ikke finnes noe håp. Så nysgjerrigheten tar over. Hva eksakt er det som har avgått med døden, og hvorfor døde det? Kanskje det ikke er dødt, men bare i dvale eller komatøs tilstand? Om det kun ligger i koma kan man i det minste gjøre noe med det.

Romantikk er svært individuelt. For noen betyr det blomster av den man er glad i, frokost på sengen, kinodate med hemmelig kyssing i mørket, en rolig spasertur gjennom en park i solnedgang eller sitte i armkroken og se en film. Det kan også være absolutt alt annet mellom himmel og jord. Det kommer an på hvem du er som person, og hva man selv anser som romantisk. Jeg har alltid sett på meg selv som svært lite romantisk, men også jeg kan smelte av de helt riktige tingene. Så om romantikk er så individuelt og variert, hvordan kan det da plutselig bare dø?

I starten av en forelskelse er det meste romantisk. Man svever litt (veldig) på en rosa sky, partneren er det ideelle menneske uten feil og mangler,  og alt er vakkert og romantisk. Trærne er grønnere, snøen er hvitere, fuglene synger litt klarere. Man gjør det man kan for at den nye forelskelsen skal vare lenge, og de fleste drar da romantikk inn i dette. Alt er så romantisk! Forskning viser at en forelskelse som bli tatt vare på, har en varighet på ca. 3 år. Etter dette går følelsen over, og blir enten erstattet av kjærlighet (som kan komme før, ikke misforstå), eller at man mister interessen. Etter 3 år har man også tatt en del avgjørelser, der å flytte sammen for mange er den naturlige veien å gå. Når man flytter sammen lærer man hverandre å kjenne på en annen måte, og hverdagen kan komme rimelig fort. Om barn kommer inn i bildet i tillegg blir det enda mer virkelig. For de som tror det er romantisk å få barn sammen, det er helt feil. Tanken kan nok være svært romantisk, men virkeligheten treffer mange par litt for hardt.

Og det er her romantikken visstnok dør, i følge mange par. Hverdagslivet med jobb, barn, bolig, stress og kav gjør at romantikk (og i mange tilfeller også sex) går helt i glemmeboken, men jeg er ikke enig i at det er død inne i bildet. Koma, ja, men ikke død. For om man senker kravene bittelitt, er ikke romantikk så vanskelig å få til, selv i en travel og delvis kjip hverdag. Romantikk trenger ikke være blomster, frokost på sengen eller middagsdate. For kvinner er blomster aldri feil å få, men det er andre ting som kan bety mer. En lang klem når man minst venter det, men trenger det som mest, for eksempel. Ingen ting er bedre. Lange, gode klemmer som varer over 20 sekunder utløser velvære-hormonet oxytocin. Dette gjør at man føler seg elsket, trøstet, verdsatt, ivaretatt og sett. En lang klem reduserer stress, senker blodtrykket, og gjør at du føler deg nærmere partneren din. Og om du ikke har tid til å stoppe opp 20 sekunder for å klemme partneren din, da kan vi vel være enig om at romantikken faktisk er død. Da bør man kanskje revurdere forholdet?

Så klemming er viktig. Å tilby seg å gjøre små ting som man vet stresser partneren at ikke er gjort er også hverdagsromantikk. Om klærne som skulle vært lagt sammen ikke har blitt fikset på noen dager, og det egentlig er partneren din sin tur, gjør det allikevel, UTEN å ville ha cred for det i ettertid. Bare gjør det stille og rolig, og gi partneren en lang klem etterpå. Bare en sånn ting å bestemme middag på egenhånd en dag er nok for mange. At partneren har vært på butikken og både tatt avgjørelsen på hva man skal spise OG handlet inn maten, det kan være en så stor lettelse for mange at de får litt rosa følelser for partneren igjen. Og så gi hverandre en klem. Klemming er viktig. Hver dag! <3

Så når noen sier romantikken er død er jeg ikke enig. Det er så veldig mange ting man kan gjøre i hverdagen som ikke krever hverken barnevakt, dyre dater eller risikosport med fare for helsen. Fyr i peisen, noen levende lys under middagen, en film i armkroken, og lange gode klemmer. Mer enn det trengs det ikke. Og som sagt, har man ikke tid til å investere så små ting i hverdagen med noen, er det da verdt å satse på? Det er stor forskjell på død og koma, også i kjærlighetslivet.