Da jeg ble mamma hadde jeg så klare tanker om hvordan jeg ville oppdra sønnen min. Jeg skulle være en åpen bok for alle slags spørsmål, jeg skulle lære ham likestilling og likeverd. Jeg skulle passe på så han alltid følte seg sett og hørt, og jeg skulle passe temperamentet. Noe av dette fikk jeg i alle fall på plass. 🙂
For jeg er en åpen bok for barna mine, og jeg lærer dem likestilling og likeverd på daglig basis. Temperamentet kan det være så som så med noen ganger. Ehem… Nå er mine barn så veldig heldig som farmor og farfar på ene siden, og bestemor og bestemamma på andre siden. Mine barn vokser også opp med at deres yngste tante er 7 mnd yngre enn min sønn, og at hun er donorbarn. Det er så mye lettere å lære dem om slike ting når det er en del av hverdagen! Og jeg fikk passet mitt hardt påskrevet av sønnen den gangen jeg spurte om han var forelsket i noen av jentene i klassen. Vanligvis ville jeg spurt mer nøytralt, men man glipper jo innimellom. Han svarte kontant at han var så drittlei alle slike spørsmål fra alle! Hvorfor kunne ikke jentene og guttene være venner uten å måtte være kjærester eller forelsket?! Jeg er helt klart enig med min kloke sønn på 8 år, og jeg er så veldig glad for at han sa fra til meg. Bevissthet rundt egne spørsmål og kommentarer er viktig, og man må lære av hverandre.
Min datter på 2 år har alltid vært svært nysgjerrig på kropp. Både hennes egen og min blir stadig utforsket, og jeg deler gjerne med henne hva som er hva. Men når man lærer barn om kropp er det også viktig å lære dem grenser. Hva er greit og ikke greit? Jeg har som regel ikke noe filter hverken til barn eller voksne, men man må dele i den grad som er passende for barnets alder. Det som også er viktig å tenke på, er hvilket kjønn barnet er. Som kvinne er det viktig at jeg lærer min datter ting min sønn ikke trenger å tenke på, på samme måte som at min sønn trenger informasjon hans søster ikke har så god nytte av. Samtidig er det viktig å lære dem det de trenger å vite om det motsatte kjønn når den tid kommer. Ikke så lett å være forelder og levende leksikon. Men det er så ufatterlig spennende å være med på denne oppdagelsesreisen sammen med dem! Det å dusje sammen med min datter har blitt rene anatomi-timen, og min sønn har kommet i den alderen at det å vise seg naken er heeeelt uaktuelt. Og det er helt greit. Om han vil gå på badet for å skifte alene, hvorfor skal jeg nekte ham det? Det viser at han er bevisst på sin egen kropp, og at han grenser for hva han syns er greit og ikke. Det å vise seg naken er ikke greit lenger, men han kan trave rundt i bokseren hele helga. Det gjør meg stolt å se hvordan grenser opprettes og kommuniseres. Selv toåringen har begynt å skape seg grenser for seg selv, og det må vi respektere så langt det lar seg gjøre.
Så tommel opp for nysgjerrige barn! Det er så viktig! Vi har begynt å lese Regnbueskogens hemmelighet av Margrethe Salvesen Klippenberg til sønnen vår, og han elsker den. Han syns det er så spennende å lese om hvilke typer mennesker som finnes, og hvordan man kan finne og akseptere seg selv i trygge omgivelser. Jeg personlig lærer mine barn at min dør og mitt hjerte er åpent samme hva som skjer. De er alltid trygge her, til å være seg selv og til å stille alle spørsmål som måtte dukke opp i hodene deres.
/Mamma-kvalifikasjon: Levende leksikon :p
Legg igjen en kommentar